onsdag 11. august 2010

Ny blogg

Fra og med nå kommer jeg til å blogge på http://matsishanghai.blogg.no/ siden det er mye lettere i Kina! Sneeeiks!

fredag 9. juli 2010

Long Time No Blogg

Veeeldig lite blogging i det siste, har flyttet fra Oslo og hjem til Tønsberg før det bærer avgårde til Kina og har kjøpt meg ny (bærbar) pc og har hatt litt ustabilt internett osv, osv. Har hundre unnskyldninger, men den beste burde vel egentlig være at det er nok av andre ting å finne på når man har sommerferie enn å blogge :p

Jeg kommer forresten enten til å gjøre dette om til en "se hvordan Mats har det i Kina"-blogg eller lage en helt ny en etter avreise 1. august. Så følg med, det kan bli en på mange måter annerledes og enda mer interessant blogg å følge!
Om en uke er det Slottsfjellfestival, og da blir det garantert en del blogging, mesteparten havner sannsynligvis på rockblogg.no, men det kommer sikkert litt her også. Den neste uka skal jeg prøve å høre gjennom alle de hittils ukjente artistene på programmet, gleder meg til å oppdage gullfunnene jeg er sikker på Slottsfjell har lurt inn i årets program.

Så grunnen til at jeg i det hele tatt gadd å skrive dette innlegget: I kveld har jeg oppdaget et nytt band som jeg har forelsket meg helt i, nemlig svenske Molotov Jive. Hørte om dem via musikkbloggeren Else Solheim (som også skriver for Rockblogg btw) og ble heeeelt hekta. Så her er dagens musikktips, en av bandets roligere låter, men også en av de beste:

Molotov Jive - Cecilia And The Love


Sjekk ut mer av Molotov Jive på Spotify eller Myspace.

lørdag 29. mai 2010

Sail Away Motherfucker!



Verdens kuleste rap crew, Die Antwoord, har spilt inn en mashup av låta deres Beat Boy og Enya's Orinoco Flow. Resultatet kan du høre her:

Die Antwoord vs Enya - Orinoco Ninja Flow


Hadde håpet å se Die Antwoord i Norge til sommeren, men det har begynt å gå opp for meg nå at det ikke kommer til å skje. Roskilde har derimot klart å friste dem til Skandinavia, så kanskje jeg må ta meg råd til en Danmarkstur...



Lite blogging om dagen, men jeg skylder på eksamen, torsdag 3. juni har jeg sommerferie så da blir det sikkert litt bedre!

Dagens musikktips:

Munk - No Milk (Mercury Remix) YouTube. Hypem.

tirsdag 11. mai 2010

Binärpilot på Fisk & Vilt fredag 14. mai



Jeg har skrevet om Binärpilot tidligere, da han skulle spille i Oslo i februar, men det var dårlig respons og jeg fikk ikke med meg en eneste sjel på konserten. Nå prøver jeg igjen, fredag 14. mai spiller han på Fisk & Vilt igjen, jeg håper folk har vett til å bli med for dette blir jævlig rått!

Binärpilot er en kar fra Bodø som lager elektronisk musikk, mye chiptunes/nintendo/8bit og masse bass. Han er også helt gal i hodet og tar helt av når han spiller live.

Sjekk ut litt av musikken hans:

Binärpilot - aXXo


Liveopptak fra Slottsfjellfestivalens klubbkonsept i 2008



Så kom på Fisk & Vilt nå på fredag, 14. mai. Facebook event her.
Binärpilot har lagt ut all musikken sin gratis på hjemmesiden sin.

Dagens musikktips blir en knallbra pop-rock låt jeg har fått hekta på de siste dagene, bandet spiller konsert på John Dee i morgen og på flere festivaler til sommeren:

Johnossi - What's The Point Spotify. YouTube.

mandag 10. mai 2010

Can you say: Schlachthofbronx?

Nå er jeg ferdig med de to viktigste og mest omfattende eksamenene dette semesteret, fortsatt 3 igjen, men de er bare piss i forhold så for min del starter sommeren nå.

Endelig har jeg litt tid til blogging også, det kommer nok mer interessant her om ikke lenge. Følg også med på Rockblogg.no, det kommer bl.a. en anmeldelse av det nye albumet til den norske artisten GRANDE som kan være verdt å sjekke ut ;)

Til slutt må jeg be folket om litt hjelp, jeg har funnet et bilde av en t-skjorte med diverse legendariske artister på, men jeg klarer ikke å identifisere to av dem!


Venstre til høyre, øverst til nederst: Luciano Pavarotti, Jimi Hendrix, UKJENT, John Lennon, Freddie Mercury, 2Pac, Sid Vicious, Jeff Buckley, Jim Morrison, UKJENT, Buddy Holly og Elvis Presley.


Det er altså de to i rødt helt til høyre jeg sliter med, jeg er ganske sikker på at de er døde, ettersom alle de andre er det. Jeg tror kanskje han øverste er Ian Curtis, men jeg er ikke sikkert. Har ikke peiling på negeren. Kan noen hjelpe meg? Jeg blir GAL om jeg ikke finner det ut!

Dagens musikktips er vanskelig å uttale og stave, thank god for copy/paste. Og ja, jeg er klar for party, skulle ønske det ikke var mandag...

Schlachthofbronx - Too High YouTube. Spotify.

fredag 23. april 2010

R.I.P. Ludvigsen

Gustav Lorentzen a.k.a. Ludvigsen fra duoen Knutsen & Ludvigsen døde på onsdag etter å ha kreppa midt i et orienteringsløp. Sprøtt hvor kjapt ting kan skje, det ene øyeblikket løper du rundt i skogen som en frisk og sporty pensjonist, det neste øyeblikket er du død.



Knutsen & Ludvigsen - Spøkelsestoget


Det er sikkert ikke bare meg som har vokst opp med Knutsen & Ludvigsen på kassett, jeg husker veldig godt at jeg hørte masse på dem. "Spøkelsestoget" er kanskje min favoritt, jeg husker faktisk at jeg synes den var skummel da jeg var liten, rimelig lol å høre på den nå, den er jo bare skikkelig funky :p "Juba-juba, juba-juba" haha.

Selv om det er tragisk at en gledesspreder som Ludvigsen dør brått og alt for tidlig (han var ikke mer enn 63 år) er det hvertfall en trøst at han har etterlatt seg en arv i form av musikken og bøkene hans. Han har etterlatt sitt fotspor i verden. Man kan vel egentlig ikke be om noe mer enn det her i livet, å bli husket for noe positivt etter sin tid.

Og hva har vi lært av dette? Lev livet som om hver dag var den siste. Lett å si, ikke like lett i praksis, men alle har hvertfall godt av å bli minnet på det, føler hvertfall at det får meg til se litt mindre bekymringsfullt på hverdagen. På mandag og tirsdag har jeg eksamen, og det stresser meg egentlig litt, men i helga skal jeg på tur med jobben og skal bare kose meg helt jævlig. Slappe av og ha det moro. Gleder meg!

Dagens musikktips blir en skikkelig feelgood elektrolåt:

80Kidz - Miss Mars Hypem. Spotify. YouTube.

mandag 19. april 2010

Crystal Castles' nye album leaket


Albumcoveret til Crystal Castles' andre album, som i likhet med det første også bare heter "Crystal Castles"

For to døgn siden ble tydeligvis det nye albumet til Crystal Castles leaket. Det skal egentlig slippes 7. juni, men nå er det altså på nett. Like greit å komme med en liten smakebit, jeg liker det jeg har hørt hittils!

Crystal Castles - Baptism

Kan også høres på Hypem.com

Hvis du ikke har hørt om Crystal Castles før er det faen meg på tide, dagens musikktips blir en låt fra det første albumet deres som kom i 2008:

Crystal Castles - Crimewave Spotify. YouTube. Hypem.

lørdag 17. april 2010

Likestilling

Jeg hadde med meg den eldste og første mp3-spilleren min ut en tur i dag, en eldgammel murstein av typen Creative Zen Touch 20 GB. Utrolig at den virker ennå...



På den var det masse gamle sanger jeg ikke har hørt på dritlenge. Jeg merker nå at jeg ikke kan fortsette å bruke Spotify stort mye lenger, jeg får jo ikke hørt på en brøkdel av musikksamlingen min, det blir bare de samme par hundre låtene om og om igjen. På mp3-spilleren jeg brukte i dag har jeg ca 5000 låter som går i random rekkefølge, og en av de jeg ble mest glad for å høre var Thulsa Doom - Both Human.


Thulsa Doom live, 1998

Det er ikke det norske Duplex-bandet Thulsa Doom det er snakk om, men amerikanske Thulsa Doom, et crust punk-band fra New York. Låta "Both Human" handler om likestilling, og jeg ser nesten på teksten som "de 10 bud" når det gjelder dette temaet. Vi har tydeligvis noe å lære av punkerne, hvis bare alle hadde hørt denne sangen er jeg sikker på at verden ville blitt et bedre sted. Så følg nøye med nå!

Thulsa Doom - Both Human


We are both human and we breathe the same air
we are both valued in this world that we share
together we bare children we must have each other
the world needs a mother and the world needs a father

*refreng en gang til*

Men should not be dominant nor should they demand control
cause women are their mothers, daughters, sisters to behold
he should not abuse her, nor strip her of her rights
just because she's smaller and cannot put up a fight
let me be a woman without having to be afraid
let me hold my head up high and not down like a slave
I have strenght of mind and heart greater than your brawn
you can beat me into submission but my soul cannot be torn

*første vers en gang til, crust punk style*

We are both human and we breathe the same air
we are both valued in this world that we share
together we bare children we must have each other
the world needs a mother and the world needs a father

*refreng en gang til*

Love your mother and your sister and be proud to bare a daughter
treat men and women with respect cause neither is better than the other
love is something that you share not something that you take
a man should never violate, no women falsely cry out rape
let me be a man without having to be a brute
let me hold you in my arms to care for you and comfort you
I may be strong of body, but I too have a heart and soul
love me like a brother and don't treat me like a foe

*andre vers en gang til, crust punk style*

We are both human and we breathe the same air
we are both valued in this world that we share
together we bare children we must have each other
the world needs a mother and the world needs a father

*refreng to ganger til*

Vakkert og rått på en gang, gotta love it! :D

Dagens musikktips blir til de som skal party all night long, i motsetning til meg som skal holde meg hjemme med eksamenslesing hele helga:

Herve - Blaze It (Reset! Remix)
Hypem.com MP3

tirsdag 13. april 2010

GG Allin


GG Allin

Jeg så nettopp Hated, en dokumentarfilm om den smått legendariske punkrockeren GG Allin. Det var forresten en VHS-rip (!), det var første og siste gang jeg testet det tror jeg, men til tross for dårlig bilde- og lydkvalitet var filmen absolutt verdt å se. GG Allin er nemlig en mildt sagt fascinerende type.

Foreslår følgende bakgrunnsmusikk før du leser videre:
GG Allin - Expose Yourself To Kids


GG Allin ble født "Jesus Christ Allin" i 1956. Navnet sier egentlig nok om hva slags folk foreldrene hans var, nemlig fanatisk religiøse weirdos. Det sies at familien heller ikke hadde elektrisk strøm og innlagt vann i barndomshjemmet, så det er kanskje ikke urimelig å anta at alt ikke bare var fryd og gammen i barndommen til lille Jesus Christ Allin.

Ting ble litt bedre da foreldrene skiltes og mora tok med seg ungene og stakk. Hun byttet sønnens navn fra Jesus Christ til Kevin Michael, men siden broren alltid hadde uttalt Jesus som gee-gee, ble GG Allin navnet han kalte seg.

På skolen ble han mobbet, kanskje ikke så rart siden han bl.a. ofte gikk i dameklær, men etterhvert ble han også veldig interessert i musikk. I tenårene begynte han å spille i band, og jeg tipper det ikke tok lang tid før gutten fra den überkristne familien så slik ut:



Det skjedde ikke så veldig mye spennende i GG's liv etter dette, før rundt siste halvdel av 80-tallet, da han etter å ha spilt i et utall ulike band, det ene mer ekstreme enn det andre, ble ganske kjent i punkrockmiljøet i USA. Han hadde bygget seg opp en status som den mest ekstreme punkrockeren i verden. Han begynte å banke opp publikum på konserter, kutte seg selv med barberblader og knuste flasker, slå seg selv til blods med never eller mikrofonen, drite og pisse på scenen, kaste nevnte ekskrementer på publikum og ALT annet han kunne komme på for å lage mest mulig kvalme og faenskap.


GG Allin som de fleste husker han så ut. Halvnaken og blodig.

GG Allin begynte å få en del oppmerksomhet fra både fans, media og politiet. Det hele utviklet seg til en slags anarkistisk sekt med GG Allin som lederen. På konserter, på radio og på tv-talkshow forkynnet GG den "frie livsstilen" han mente alle burde kopiere. Han reiste i flere år rundt i landet på turné, avbrytt bare de gangene han havnet i fengsel eller på sykehus.


Hvem vet hvorfor GG Allin var så fylt med hat, kanskje var det dårlig oppvekst, kanskje var det dop, kanskje var det bare det at han var kjent for å ha en JÆVLIG liten pikk?

Ting ble bare villere og villere, folk som kom på konsertene på begynnelsen av 90-tallet måtte nesten forberede seg på å bli forsøkt enten voldtatt eller banket opp. Allikevel hadde han ganske mange fans, det kom en del folk på alle konsertene. GG Allin forklarte i et intervju at hvis han ikke hadde oppført seg slik som han gjorde på konsertene ville han gått rundt og drept folk istedet. På denne tiden sendte han forresten ofte brev med den berømte amerikanske seriemorderen John Wayne Gacy. GG besøkte han også fengsel, hvor han satt inne på death row for å ha voldtatt og drept 33 gutter og menn, og så begravet de under huset sitt. Se skrekkfilmen Gacy for detaljer, den er basert på en sann historie.


Psychooo

Anyways, folk gikk nå bare rundt og ventet på hva som ville skje først, om GG drepte noen eller om noen drepte han. GG Allin hadde den siste tiden flere ganger sagt han skulle ta selvmord på scenen under en konsert, men han utsatte det et par ganger. Siste tidspunkt han lovet å ta selvmord var Halloween 1993, men det rakk ingen å finne ut, for i Juni det året døde han nemlig av en overdose heroin etter en konsert i New York.


GG Allin i kista, som de fant han død på hotellrommet.

Det var kanskje like greit av han døde mens han var på "toppen". I dag er han hvertfall en legende og et idol for mange av dagens rockestjerner, for eksempel Chad I. Ginsburg i CKY, et av mine rockeidoler. Det var på grunn av han jeg oppdaget GG Allin in the first place. I jackass/skate/prank-filmen CKY 4 fra 2002 drar nemlig Chad til GG Allins gravplass i New Hampshire for å drikke seg drita og urinere på graven hans. Sjekk det ut hvis du vil:


Dagens musikktips blir i motsetning til GG Allin's musikk noe som er digg å høre på:
Aloe Blacc - I Need A Dollar YouTube. Spotify. Hypem.

lørdag 3. april 2010

Filmmusikk

Her om dagen begynte jeg å mimre litt og fikk lyst til å lage en liste over god filmmusikk. Jeg mener at musikk er en veldig viktig del av film, og oppdager mye ny musikk på denne måten. Her er noe av den filmmusikken jeg liker best, følte passet best til filmen eller husker spesielt godt. Jeg har forresten bevisst valgt å ikke ha med komponistsoundtrack, altså musikk ala Hans Zimmer, John Williams osv. Setter pris på den typen musikk også, men det kan ikke høres på alene, det fungerer best samtidig som man ser filmen det er snakk om.

Du kan bli sittende ganske lenge om du skal høre gjennom alt på en gang, så dette innlegget er kanskje best å dele opp i etapper eller noe sånt. Ikke veldig leservennlig, jeg veit, men det får ikke hjelpe, jeg har laget denne listen mest for meg selv egentlig... Here we go:

1. Clint Mansell & The Kronos Quartet - Summer Overture
fra Requeim for a Dream


Fy faen for et mektig stykke musikk! Rett og slett en stor del av grunnen til at denne filmen gir deg følelsen av å ha blitt bokset i mellomgulvet og sparket i ballene.

2. Devotchka - How It Ends
fra Little Miss Sunshine


Utrolig bra og lidenskapelig sang. Tidlig i filmen hjelper denne musikken til med å sette seeren inn i riktig stemningsmodus og bygger opp forventningene til og følelsene for denne geniale filmen. Perfekt.

3. Bernard Herrmann - Theme From Taxi Driver
fra Taxi Driver


Legendarisk film, kanskje min favoritt av både Scorsese og De Niro. Denne melodien glemmer man bare ikke, og hver gang jeg hører den får jeg følelsen av at jeg kjører rundt i New Yorks mørke, skitne og lugubre gater midt på natta i et nabolag jeg helst ikke vil befinne meg.

4. Roy Orbison - Crying
fra Gummo


Denne sangen spilles under den siste scenen i en av de rareste, men beste filmene jeg vet om. Hvis jeg har alene-nachspiel er det 100% bænkers at jeg spiller denne sangen med maks volum på headsettet og synger med så godt jeg kan.

5. Yann Tiersen - La Valse D'Amélie
fra Le fabuleux destin d'Amélie Poulain


Eventyrlig og koselig musikk som jeg sannsynligvis kommer til å huske lenger enn filmen den er fra. Hvis ikke jeg får samme følelsen den dagen jeg reiser til Paris som jeg gjør av denne musikken kommer jeg til å bli skuffet.

6. Angelo Badalamenti - Laurens Walking
fra The Straight Story


Denne filmen veksler mellom å være veldig bra, og bare ok. Når den er veldig bra er det fordi denne låta spilles til nydelige scener av storslått amerikansk natur. Kunne sett og hørt på dette i timesvis uten å gå lei.

7. Stealers Wheel - Stuck In The Middle With You
fra Reservoir Dogs


Jeg kunne jo laget en egen liste for all Tarantino's geniale filmmusikk, men siden det hadde blitt litt kjedelig lar jeg denne låta representere han. Hvem klarer å la være å flire og vrikke på dansefoten som Mr Blonde / Michael Madsen når denne låta begynner?

8. Ugress - Atlantis Coastguard Corruption
fra Hawaii, Oslo


Norsk film og norsk musikk. Filmen er ikke så veldig fantastisk akkurat, bra til å være norsk osv, men det som virkelig er fantastisk er denne låta. Den ble også brukt i traileren til filmen, noe som resulterte i norsk films sannsynligvis stiligste trailer noensinne.

9. Cat Power - The Greatest
fra Mammut


Listens sippelåt, som jeg oppdaget da jeg så denne fantastiske filmen for første gang. Det er rett og slett bare å begynne å grine.

10. Huey Smith - Don't You Just Know It
fra Snatch


Guy Ritchie vinner for beste rulletekstsang. At ikke flere filmskapere legger litt innsats i å finne en bra sang å avslutte filmen med er innmari merkelig synes jeg. Denne sangen er både fengende og morsom og gjør at man kommer i kjempehumør, ganske bra triks for å få folk til å huske filmen som en positiv opplevelse spør du meg.

Jeg kunne ramset opp 30 låter til, men det hadde blitt alt for mye på en gang. Jeg er veldig interessert i dette så hvis noen har noen egne favoritter, please feel free to share!

Og som om ikke dette innlegget er overfullt med musikk fra før, her kommer dagens musikktips:

The Black Keys - Tighten Up YouTube. Hypem.

mandag 22. mars 2010

Mary and Max

I kveld var jeg på smugvisning av Mary and Max, en ny claymotion (ala Wallace and Gromit) film.


Mary


Max

Mary and Max
er en australsk animert film regissert av Harvie Krumpet. Han vant tydeligvis Oscar for beste animerte kortfilm i 2003, men jeg har dessverre allikevel aldri hørt om hverken regissøren eller filmene hans før nå. Det er litt morsomt å dra på kino uten å vite så mye om filmen og hva du skal forvente, og det er ekstra morsomt når man bli så positivt overrasket som jeg ble av denne!

Filmen handler om to ensomme personer, Mary en 8 år gammel jente som bor i Australia, og Max en 44 år gammel mann som bor midt i New York City, USA.
Til tross for at de lever på den andre siden av jorden for hverandre blir de to hovedpersonene kjent da Mary en dag sender et brev til et tilfeldig navn hun fant i en amerikansk telefonbok på det lokale postkontoret. Mary har nemlig ingen venner, og ønsker seg så inderlig noen å prate med. Max, som har asperger syndrom, forstår seg ikke så godt på andre mennesker og har egentlig gitt opp å bli kjent med noen da brevet fra Mary plutselig en dag kommer i posten. Ved å skrive til hverandre finner de trøst sammen i hverandres tragikomiske, deprimerende liv, ihvertfall for en stund...

Mary og Max er en sjarmbombe av en film som er stappfull av små, herlige detaljer. Jeg gleder meg allerede til å se den igjen, kjenner jeg. Filmen må for all del ikke forveksles med en barnefilm, den fremstår som en komedie på overflaten, men det er egentlig et veldig dypt og hjerteskjærende drama som fortelles. Filmen er 100% underholdende, fylt med bisarre og sprut-melk-ut-av-nesa-morsomme scener på løpende bånd, samtidig som den har mye budskap til ettertanke. Noe av det jeg likte best var hvordan filmen tok mennesker og sosiale situasjoner på kornet. Selv om hovedpersonene her er relativt "unormale" er jeg sikker på at alle vil kjenne seg igjen flere ganger i løpet av filmen.

Filmen skal også ha masse skryt for en del smådetaljer som er med på å gjøre den totale opplevelsen bedre. Animasjons-stilen var unik og full av sjel, musikken var kjempebra og med på å skape en helt spesiell stemning under hele filmen. Voice-actingen var suveren, med geniale Philip Seymour Hoffman som Max, og Bethany More og Toni Collette som ung og voksen Mary. Som sagt er det ingen barnefilm, så jeg er i tvil om filmen kommer til å bli dubbet til norsk, men lurer på hvem som i tilfelle skal få utfordringen med å gjøre dette.

Anyways, som det burde være lite tvil om nå, jeg digget denne filmen. Jeg synes det er helt utrolig snodig at ikke filmen var nominert til Oscar for beste animerte film. Spør du meg fortjener den å vinne over både Pixar's Up, som vant i år, og Coraline som var en av forhåndsfavorittene. Jeg er kresen på filmer jeg bedømmer, og derfor blir det ikke full pott, men 9/10 på Mary and Max. Grunnen til dette er at jeg ikke følte slutten på filmen var så bra som den kunne ha vært. Det er alltid vanskelig å avslutte gode filmer, og jeg vet ikke engang hvordan jeg helst vil at den skulle ha sluttet, men en 10'er film må for meg ha en slutt som gjør filmen 100 % komplett og perfekt.

Mary and Max har premiere på kino fredag 26. mars. Kom dere på kino folkens!



Dagens musikktips blir en skikkelig feelgood låt:
David Isaacs - A Place In The Sun Spotify. YouTube.

fredag 19. mars 2010

Vømmøl Spellmannslag

Æ kjem fra gravøl langt inni vegom
Skogsmester Dammen ha vørti dau
Han Lars og Gampen og æ mått hent'n
Han låg inni myrom feruten hau
Det va ein jerv ferstår du som ha ti'e
Og gniggi uttu alt som va i'e
Vi la kroppen neddi ein kasse
Men sjøle hauet ferstår du,
det fekk vi nu itj plass te



Vømmøl Spellmannslag er et nordtrøndersk vise- og folkrock band, ofte forbundet med sine sterkt venstreradikale tekster, skrevet at det lyriske geniet Hans Rotmo. Som oftest synger de heldigvis ikke om politikk, men om norske bondetradisjoner som felespelling, fyll og fest, slakting, hjemmebrent, snus og mye annet tull og tøys. Tro det eller ei, men dette bandet solgte godt over hundre tusen LP'er på 70-tallet.

Det som er så fint med Vømmøl er at musikken passer for både gammel og ung, til hverdags og til fest. Melodiene er fine å høre på, og tekstene er morsomme. Jeg har vært så heldig å vokse opp med Vømmøl, men for de av dere uten foreldre med peil på musikk så vil jeg oppfordre til å sette på Vømmøl på vorspiel nå i helga (Vømmøl på Spotify).

Noen er kanskje litt snevrere i musikksmaken, så de får nøye seg med dagens musikktips som er den strake motsetning av Vømmøl, prøver jo tross alt å ha litt variasjon her på bloggen. Dette er en jævlig groovy remix av en fra før av legendarisk funky låt:

Fatboy Slim - Weapon Of Choice (Lazy Rich Remix)
Hypem.com

torsdag 11. mars 2010

KUK I COMPUTEREN



Etter mye høylytt sutring, klaging og banning regner jeg med de fleste har fått med seg at pc'n min har gått til helvete. Det er ikke virus, det er ikke windows, men hovedkortet er fysisk herpa. Må kjøpe ny eller bytte ut halvparten av delene. Jeg begynner å bli dritt lei. Heldigvis har jeg fått låne en pc, men den er gammel og treig, og aller verst, den er ikke min. Jeg føler meg som en fremmed her jeg sitter og klarer ikke gjøre stort annet enn å sjekke mail og facebook, langt i fra å blogge så ofte som jeg føler for.

Aller verst er det at jeg ikke har tilgang til all musikken min! Resultatet er at jeg har blitt mye mer avhengig av Spotify enn jeg liker og tidligere hadde tenkt til å bli. De svenske geniene har jo nå byttet ut Jonathan from Spotify med betraktelige mer irriterende Tone Damli Aaberge from Sogndal (hatgruppe på face her). Etter å ha hørt hun uttale "spårrifaj" minst tretten ganger den siste uken har jeg nå kjøpt premium-abonnement. Touché, Spotify, you win this round.

Jaja, ville bare komme med en liten oppdatering og fortelle at bloggen ikke er død, bare litt lammet inntil jeg får meg en ny pc. Det blir forhåpentligvis ikke så lenge til, jeg tror faktisk jeg har bestemt meg for å gå for min første laptop, kjekt å ha til studier osv, selv om jeg egentlig hater tanken på å ikke ha en fullverdig stasjonær interwebz & multimedia cockpit.

Jeg her blir helt stressa av dette her, håper det går over snart. Gleder meg til sommeren jeg.

Dagens musikktips er en perle jeg gjenoppdaget for noen uker siden og har hørt ganske mye på siden da. Typisk låt som blir bedre og bedre etter flere lyttinger. Har også et av nyere rock's kuleste riff litt etter 3 min og 20 sekunder (2 min og 30 sek i musikkvideoen).

Hot Chip - Over And Over Spotify. Hypem. YouTube.

onsdag 24. februar 2010

Matoppskrift!

Veldig lenge siden forrige innlegg her nå, det er synd. Har vært litt bizzi og hatt en del datatrøbbel om dagen, men nå begynner det endelig å se litt bedre ut, hvertfal midlertidig.

Men, to the point, jeg diskuterte med Haakon her om dagen om hvilken måte det er best å tilberede ostesmørbrød på. I mikroen, i stekeovnen, kjøpt over disk på Mc'ern, i toastjern, eller i stekepanna? Jeg mener de beste ostesmørbrøda lages i stekepanne, det har jeg lært av mamma, og nå skal jeg lære det videre. Take a look:



Fristende?

Ikke lenge til neste innlegg nå, har noen flere på lur. I mellomtiden kan dere sjekke ut det nyeste innlegget mittRockblogg.no

Dagens musikktips blir en innmari digg og slækk låt, elsker Bob Dylan samplingen i denne:
Kid Cudi - High's N Lows ft. Bob Dylan (Produced by Dot Da Genius)
YouTube. Hypem.com.

mandag 15. februar 2010

Rockblogg.no



Wohoo, det har blitt startet et helt nytt musikkmagasin på nettet, Rockblogg.no, og JEG har fått lov til å skrive hva jeg vil om rock der! Det betyr at dere må følge med på både Møsses Blogg og Rockblogg.no fremover, jeg kommer til å fortsette å skrive på begge! :D

Mitt første innlegg som skribent på Rockblogg.no handler om det Skotske bandet We Were Promised Jetpacks, det kan leses HER!

Dagens musikktips blir en god gammel, jævlig stilig rockelåt:
The Hollies - Long Cool Woman (In A Black Dress) YouTube. Spotify.

lørdag 13. februar 2010

En Ganske Snill Mann


Haha, flere som synes dvergen likner på Jan Erik Larssen?

De fleste Norske filmer er ræva. I 2010 ser det heldigvis ut til at det vil komme minst én film som ikke bare er bra til å være norsk (patetisk argument), men bra, punktum. Jeg snakker om Hans Petter Moland's nyeste film, En Ganske Snill Mann.

Hovedpersonen, Ulrik, har sonet ferdig en lang dom for drap og er ikke helt sikker på hva han vil gjøre med livet sitt når han nesten motvillig slipper ut av fengsel. Skal han prøve å gjenoppta kontakten med den nå voksne sønnen sin, eller skal han ta hevn på tysterne som sørget for at han måtte tilbringe alle disse årene i fengsel? Ulrik er en ganske snill mann selv om han har drept og lemlestet litt. Han liker best å slippe å tenke og bestemme så mye selv og gjør derfor som oftest det han får beskjed om, men hvor langt er han villig til å gå?



Denne filmen gleder jeg meg skikkelig til å se, endelig en Norsk krimkomedie som kan leve opp til utenlandske filmer det vil være naturlig å sammenlikne med. Halvparten av Norges kjente skuespillere er med, ikke at det er noe nytt, men med Hans Petter Moland's regi er jeg sikker på at Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Bjørn Sundquist, Aksel Hennie, Henrik Mestad, Anders Baasmo Christiansen og andre kjente fjes vil prestere bedre enn vi har sett noen av de gjøre på lenge!

Om ikke lenge blir det en Smugvisning (førpremiere arrangert av Smuglesning.no) av denne filmen på Cinemateket, følg med på Facebook for invitasjon!

Dagens musikktips blir en funky remix av en låt jeg er sikker på at alle kjenner, White Town - Your Woman. Jeg har tenkt før at det burde kunne lages noen ganske fete versjoner av denne, men det har liksom aldri skjedd. Før nå:
Wiley - Never Be Your Woman (Hervé Re-work) Hypem.com. YouTube.

torsdag 11. februar 2010

Die Antwoord


Yo-Landi Vi$$er og Ninja

Kom over en herlig gjeng fra Sør-Afrika i går, Die Antwoord (betyr The Answer på afrikaans). Jeg vet ikke helt hvilken sjanger disse kan plasseres i, de er rimelig spesielle, men de har en DJ som lager beats, "Ninja" rapper på afrikaans og gebrokkent engelsk og "Yo-Landi" synger på refreng. Jævlig fet gjeng, håper de kommer til Norge i sommer.




De har mange flere låter, og mye som er ganske forskjellig fra disse to klippene, anbefaler å ta en titt på hjemmesiden deres hvor du kan streame all musikken, dessuten er siden ganske lol.

Die Antwoord har en ting til felles med tittelen til dagens musikktips, og det er white trash. Enjoy!
Clap Your Hands Say Yeah - The Skin Of My Yellow Country Teeth
YouTube. Hypem.

tirsdag 9. februar 2010

Mashup: Wu-Tang Clan vs The Beatles

Her om dagen kom jeg over et interessant mashup-prosjekt av Hip Hop-DJ Tom Caruana hvor han har tatt gode gamle Wu-Tang Clan acapellas og gitt dem nye beats basert på samples fra The Beatles eller coverversjoner av Beatles-låter. Resultatet er jævlig fett og selv om sikkert mange Wu-Tang Clan fans mener det er blasfemi synes hvertfall jeg at WTC's materiale har blitt gjort litt mer tilgjengelig. Jeg liker best Hip Hop hvor musikken og sounden er i fokus, altså gode beats og bra flow, det er ikke like viktig for meg hva de rapper om, hvor kriminelle de er eller hvor mye integritet de har i undergroundmiljøet. Dette er kanskje bare et tegn på at Hip Hop er en av musikksjangerne jeg kan minst om, men jeg lærer mer hver dag og liker det jeg hører og da trenger jeg ingen unnskyldning for å dele disse låtene:





Dagens musikktips blir en låt av verdenshistoriens beste band, The Beatles! Denne låta skrev egentlig Paul McCartney om dama si, Linda, men da den kom ut ble den for mange et symbol på forholdet mellom Paul og John Lennon. De hadde vært litt uvenner idet siste og sang for det meste alene på hver sine låter, men på denne sang de sammen :)
The Beatles - Two Of Us YouTube.

mandag 8. februar 2010

Clutch til Slottsfjell

I dag var vi lovet et nytt artistslipp til Slottsfjellfestivalen, og mange hadde spådd at australske Wolfmother var neste store band på plakaten. En australsk blogg hevdet nemlig å ha fått tak i bandets turnéliste, men denne nyheten blir nå altså avvist av Henning Krane, bookingansvarlig for Slottsfjellfestivalen. Litt kjipt, hadde jo vært jævlig fett å se Wolfmother på fjellet til sommeren, men man skal aldri si aldri, kanskje de blir bekreftet på et senere tidspunkt

Istedet fikk vi i dag bekreftet et tilsvarende fett band spør du meg, amerikanske Clutch! Clutch hørte jeg om første gang da jeg så et intervju av Jess Margera, trommisen i CKY og han nevnte Clutch som en av hans største musikalske inspirasjoner. Siden jeg digger CKY måtte jeg såklart sjekke ut Clutch, og det var rimelig fett! Clutch er en salig blanding av hardrock og stonerrock, nytes best med øl og brunsprit og kommer til å bli helt jævlig fete å se live! Vurderte å se de i høst da de spilte på Sentrum Scene, men pengene strakk ikke til. Gleder meg til høy skjeggfaktor, heftige gitarriff og heavy bass, forhåpentligvis på hovedscenen under Slottsfjellfestivalen til sommeren! Jeg har dessverre ikke sjekket ut de nyeste platene deres ennå, så her kommer noen smakebiter fra da jeg oppdaget de for en fem seks år siden:





Disse bandene ble forresten også bekreftet til Slottsfjellfestivalen i dag:
Navigators (ingen overraskelse, men fortsatt fett)
Susanne Sundfør (blir sikkert en fin "sitte på grasset med øl"-konsert)
Uncle Deadly (norsk band, ikke hørt på)
Kråkesølv (unge lovende, skal prøve å sjekke de ut på by:Larm)
The Joy Formidable [UK] (ikke hørt om før, men virker artig nok etter et youtube-lytt)

Allerede nå på fredag får vi enda et artistslipp til Slottsfjellfestivalen, og det ser ut til å bli noe å glede seg til! Veldig spent på hvem dette kan være! :D

Dagens musikktips blir fra et mine absolutte yndlingsband, med en av de diggeste feelgood-låtene jeg veit om:
CKY - Plastic Plan YouTube.

torsdag 4. februar 2010

Burma VJ


Burma VJ er en dokumentarfilm om protestene i Burma i 2007 og videojournalistene (VJ) som bokstavlig talt risikerer livet for å dokumentere og informere verden om overgrepene militærregjeringen begår mot befolkningen. Bevæpnet med kompakte videokameraer og mobiltelefoner jobber "Joshua", fortelleren i filmen, og ca 30 andre geriljajournalister for organisasjonen Democratic Voice of Burma. DVB, som faktisk har hovedkvarteret sitt i Oslo, kjemper hver dag for å fortesette å minne verden på at Burma er land hvor hele befolkningen er slaver av en diktatorisk militær regjering. På bekostning av grunnleggende menneskerettigheter gjør regjeringen samtidig alt de kan for å hindre at verden skal få innsyn i hva som faktisk skjer innenfor landets strengt bevoktede grenser.

Denne filmen ga meg et dypt innsyn i hendelsene i Burma høsten 2007, det er noe helt annet å oppleve dette fra synsvinkelen til de som var midt oppi det enn å se det på forsiden av Dagbladet. Jeg ble både forskrekket, rørt og engasjert da jeg så denne filmen og som den dumme og griseheldige nordmannen jeg er tok jeg meg selv i å tenke: "jeg skulle ønske jeg hadde en sak å kjempe for, så mye at jeg var villig til å dø for den!"

Hvis ikke du fulgte ordentlig med på nyhetene høsten 2007 da hendelsene i Burma var i norske medier hver dag, for guds skyld se denne filmen, alle burde se denne filmen. Dokumentarfilmsjangeren har ett formål, og det er å opplyse. Dette er Burma VJ et perfekt eksempel på, en god og ikke minst viktig dokumentarfilm. 10/10.

Som nordmann blir jeg flau over meg selv og alle mine små, uvesentlige hverdagsproblemer når jeg blir minnet på at mange mennesker lever i frykt hver eneste dag, som fanger i sitt eget land.

Filmen er nominert til Oscar, og jeg håper inderlig at den vinner slik at enda mer av verdens oppmerksomhet rettes mot denne filmen og situasjonen i Burma.

To litt forskjellige trailere:




Filmen kan sees via NRK nett-tv, eller lastes ned (anbefales). Hvis noen har trøbbel med å finne ut hvor, gi meg et pip så skal jeg se om jeg kan hjelpe ;)

Dagens musikktips må bli en verdig sang, en av mine absolutte yndlingslåter:
King Crimson - Walking On Air YouTube

onsdag 3. februar 2010

Doo Wop



Jeg kom over denne her istad, hvem husker ikke å ha sett denne på tv som barn?! Beste reklamen fra 90-tallet, og det er selvfølgelig på grunn av den fengende sangen. Melodien er basert på The Marcel's Doo Wop-versjon av Blue Moon, en god gammel låt fra 1935 av Glen Gray & The Casa Loma Orchestra (denne er forresten covret av utallige artister, bl.a. Elvis Presley). Anyways, jeg begynte å høre på The Marcel's versjon og så fant jeg frem mer liknende musikk, og plutselig innså jeg at jeg var jeg igang med å samle all Doo Wop-musikken jeg har på pc'n. Hvorfor ikke dele denne fantastiske musikken med andre? Først en liten introduksjon. Fra last.fm:

"Doo-wop is a style of vocal-based rhythm and blues music, which developed in African-American communities in the 1940s and which achieved mainstream popularity in the 1950s the 1960s."

Doo wop høres for meg ut som en herlig blanding av easy listening, barbershop, soul og rockabilly og er mer eller mindre 50-tallets popmusikk. Lett og tilgjengelig musikk med tilsvarende simple tekster. Det som er så digg med Doo Wop-sjangeren er at det er så catchy og fengende, og lett å la seg rive med når man hører på. Det er ekte sang, det er ikke alltid ord de synger, men like gjerne bare nynning og vokalisering av typen "dam-di-dam, doo-di-doo, ooah ooah ooah, a-wimmah-weh, doo-wop doo-wop" osv, derav sjanger-navnet regner jeg med.

Så jeg har da laget en liten playlist med Doo Wop og liknende musikk. Enjoy!


Kan godt hende jeg oppdaterer playlisten etterhvert, har på følelsen at det er en del godbiter jeg har glemt. Bare å si fra om noen har noen bra Doo Wop tips også!

For å få litt motvekt blir dagens musikktips en litt nyere låt, fra 2009 for å være nøyaktig.
Islands - No You Don't
Hypem.com. YouTube. (hehe morsom musikkvideo med Michael Cera på badtrip forresten...)

søndag 31. januar 2010

Sliten


Shanghai, China
Da var nok en uke over, og nok en belastning på mine skuldre borte. Jeg har nettop sendt inn søknaden min til Fudan-universitetet i Shanghai hvor jeg har planer om å studere til høsten. Jævlig spent på å få svar! Dette har vært en morsom og tilsvarende slitsomt uke, og etter ett julebord og to turer på byen med mastercard i helga er jeg nå også 150% blakk og gleder meg til en uke med knekkebrød og tomatsuppe.

Jeg kan heldigvis trøste meg med dette klippet, et lystig klipp fra en av mine Kinesiske (Taiwansk om du skal være nøye på det) yndlingsfilmer, The Wayward Cloud.



Herlig galskap, jeg klarer ikke å la vær å trekke på smilebåndet når jeg setter på denne ^^,

Dagens musikktips må bli en rolig digg sang. Koop er en svensk jazzduo som lager musikken sin på en ganske interessant måte. Istedet for å spille instrumentene selv sampler de tusenvis av små lydsnutter fra gamle jazzlåter og setter lydene sammen til nye låter elektronisk. På låta Koop Island Blues har i tillegg Sverige-elskeren Ane Brun lånt bort den deilige behagelige stemmen sin.

Koop - Koop Island Blues
YouTube. Spotify. Hypem.com.

onsdag 27. januar 2010

Fake Justice - Beginning Of The End


Det er noen fordeler med å sitte oppe hele natta, for eksempel at du tilfeldigvis snubler over den rykende ferske singelen til Justice. Når jeg skriver dette har det ikke en gang gått en time siden denne låta ble lastet opp på internett! Fett, fikk litt følelsen av history in the making nå.

Siden låta ikke er på YouTube, Spotify, Hypem.com eller noen andre lovlige plattformer ennå blir vi nødt til å ty til en god gammeldags mp3. Håper ikke jeg blir oppringt av en fransk advokat i morgen av den grunn...

Link 1 eller link 2.

EDIT: nå ligger den på YouTube.

EDIT 2: etter mye "investigation" på internett siden i natt har nå flere og flere seriøse kilder kommet frem til at låta sannsynligvis er fake. Den ble ihvertfall sendt fra en fake epostadresse og da begynner det å lukte muffins for å si det mildt... Teoriene er nå mange, det kan være en tidlig demo eller b-side fra Planisphere-prosjektet eller rett og slett en nerd som har samplet og mixet litt fra disse låtene. Jeg tror egentlig mest på det sistnevnte og håper at når vi en gang får høre noe nytt fra Justice vil det være mer gjennomført og nyskapende enn dette, selv om jeg skal innrømme at jeg synes siste halvdel av låta er ganske barsk :p

EDIT 3: og der ble det bekreftet. It is indeed a fake.

tirsdag 26. januar 2010

Binärpilot



Hei hei hei! Jævlig fyllesjuk er jeg nå, men jeg gleder meg allikevel helt sinnsykt til å drikke meg drita full før jeg skal se Binärpilot live på Fisk & Vilt lørdag 27. februar! Det blir helt psycho! Binärpilot er en nerd fra Bodø, og sammen med Halvdan Sivertsen og Thomax er han en av nordlandsbyens 3 musikalske stoltheter. Binärpilot pleier å ha med seg en kompis som sidekick når han spiller musikken sin live, og jeg så dem som oppvarming før SlagsmålsklubbenKastellnatt (klubbkonseptet til Slottsfjellfestivalen) 2008 og det var helt sinnsykt fett. Det er ikke ofte, men noen ganger er nesten oppvarmingsbandet bedre enn hovedattraksjonen :p Nå skal de spille på lille Fisk & Vilt i Oslo og det skal jeg garantert få med meg! Liker du elektronisk musikk, nintendo-lyder og chiptunes så bare du få med deg dette!

HER er eventen på facebook
.
Binärpilot's hjemmeside, hvor all musikken kan lastes ned gratis.


Digg


Haha se så hardt han klikker på slutten her :p


"Det är jo ikke noe sönging i den här musikken din. Det är jo bara töv... Alt sammen..."

Takk til Bodø-jente Anne som tipset meg om konserten, og til Haakon som er ufrivillig filmet i to av videoene over...

Dagens musikktips er et band fra Skottland som er mye bedre enn oppskrytte Glasvegas:
We Were Promised Jetpacks - It's Thunder And It's Lightning
YouTube. Hypem.com.

Edit: dette er fra en annen konsert, men fra samme kveld tror jeg... Faen å fett, jeg gleder meg til neste gang!

onsdag 20. januar 2010

Precious



I forigårs var jeg og en god venninne på smugvisning, et opplegg smuglesning.no
har begynt med på mandager hvor de viser gode filmer helt gratis på Cinemateket. Denne mandagen stod Precious, eller som filmen offisielt heter, Precious: Based on the Novel "Push" by Sapphire på programmet.

Filmen handler om Claireece Precious Jones og det hun sliter med i livet sitt. Og det er ikke småtteri heller. Precious, som hun foretrekker å kalles, er 16 år, svart, fattig og bor i Harlem, New York anno 1987. I tillegg er hun sykelig overvektig, analfabet, mor til et barn med downs syndrom og gravid med barn nummer 2. Men det som plager Precious mest er at hun bor med en psykisk og fysisk terroriserende mor.

Dette er altså det mildt sagt deprimerende utgangspunktet i filmen, men heldigvis for Precious får hun tilbud om å begynne ved en alternativ skole, kalt Each One Teach One, basically en skole hvor noen få heldige problembarn får en ekstra sjanse. Precious skjønner at hun må ta ansvar for seg selv for å komme ut av det helvetet hun lever i, og denne tøffe prosessen får vi følge og føle på godt og vondt.

Precious er en typisk virkelighetsskildrende dramafilm som får deg til å sette veldig pris på at du er født i priviligerte Norge og ikke i en crackbule av et hjem i en eller annen ghetto. Oprah Winfrey steppet inn som produsent etter at filmen var laget ferdig og det sier også litt om hvilke andre verdier og budskap denne filmen uttrykker, som f.eks at lærere og skolevesen har en viktig rolle og et ansvar for elever som tydeligvis sliter på en eller flere måter. De har også klart å skvise inn litt antihomofobi, noe som såklart alltid er bra, men som virket ganske påtatt i filmen.

Skuespillet er veldig bra, Gabourey Sidibe debuterer med hovedrollen som Precious og fortjener masse respekt for denne filmen. Mariah Carey og Lenny Kravitz er med i hver sin birolle og gjør det overraskende bra, spesielt Mariah Carey fremstår veldig sjarmerende som ansatt på sosialkontoret. Men de birollene jeg likte aller best var de crazy jentene i klassen til Precious på Each One Teach One skolen. Her blir flere stereotyper tatt veldig på kornet, og det er både morsomt og fascinerende.

Som i alle filmer er jeg spesielt opptatt av soundtracket, noe som er en viktig del av helhetsopplevelsen, men i Precious var det dessverre ikke noe å skryte av på denne fronten. Med tanke på at filmen er satt i Harlem i 1987 er det masse genial musikk som kunne vært passende å bruke, men jeg husker ikke en eneste melodi.

Alt i alt er Precious en veldig god film. Jeg har gledet meg til å se den og den levde opp til forventningene. Synd at en film med så mye potensiale ikke klarer å skvise ut det lille ekstra. Det er veldig liten forskjell på å bli litt rørt og å føle at du egentlig vil grine. Ingen klump i halsen eller rusk i øyet på meg denne gangen, men allikevel solide 8/10.



Precious har vunnet mange priser allerede, og kommer nok til å vinne mange fler. Norsk premiere er fredag 29. januar, drit i Tomme Tønner og se en god film istedet.

Dagens musikktips burde vært noe skikkelig bra negermusikk ala New York 1987, men jeg rekker ikke å finne noe nå før forelesning, derfor blir det en jeg har på lur, det er hvertfall skikkelig bra negermusikk ala New Jersey 2008:
Raheem DeVaughn - She's Not You
YouTube. (Spotify strekker som vanlig ikke til, og i dag er dessverre heller ikke Hypem redningen)

fredag 15. januar 2010

by:Larm 2010

Nå er programmet til by:Larm endelig lagt ut. Festivalen som foregår over 3 dager, torsdag, fredag og lørdag 18. til 20. februar har jævlig mange godbiter det er verdt å sjekke ut. Dette er jo en fullverdig festival, bortsett fra at den foregår i Oslo midt på vinteren på et knippe scener og klubber, hovedsakelig rundt Youngstorget. Det store plusset her er at festivalbilletten er innmari billig, bare 695 kroner for studenter. Dette er mye konsert for penga! Jeg skal garantert, og ser en del andre også er attending/maybe på facebook.

I fjor følte jeg meg som en 4-åring i godteributikken under by:Larm og fløy frem og tilbake mellom de forskjellige scenene for å få med meg mest mulig, det er et tett program og en ganske vrien kabal å få opp om du vil se alle artistene, heldigvis spiller mange av de flere enn 1 gang så du får en ekstra sjanse om den første konserten skulle kræsje med noe annet. Men det beste er såklart å planlegge litt på forhånd hva man skal se.

Her er de artistene jeg absolutt skal få med meg under årets by:Larm, samt hvor og når de spiller:


FINAL
Torsdag 22:00 på The Villa
Fredag 21:30 på Blå
Magnus Høiberg, a.k.a. DJ Final er en 22 år gammel gutt fra Halden og en jævlig dreven DJ. Han har vunnet DJ-NM 2 ganger og kom på 5. plass i DJ-VM. Mye fete remixer og lager en del låter selv også. Han spilte faktisk på by:Larm i fjor også og det var helt sinnsykt fett. Skal garantert sees i år også.
Sjekk ut på YouTube og Myspace.


Jonathan Johansson
Torsdag 21:00 på John Dee
Lørdag 23:00 på Mono
Svensken Jonathan Johansson har jeg skrevet om før i forbindelse med 2009's beste album, hvor jeg mener han slapp et av de. Som kjent forsov jeg meg til konserten hans på Slottsfjellfestivalen 2009 så da skal jeg garantert se han nå!
Sjekk ut på YouTube og Spotify.


Moto Boy
Fredag 20:30 på Folk
Lørdag 23:00 på Fisk & Vilt
Moto Boy er også svensk og slapp sitt geniale debutalbum i 2008. Jeg har ventet på at han skal spille i Norge i et par år nå, og endelig kommer han. Gleder meg noe jævlig! Han har forresten også æren av å ha vært dagens musikktips tidligere i bloggen :p
Sjekk ut på YouTube og Spotify.


Navigators
Torsdag 21:30 på Rockefeller
Dette blir garantert en de trangeste konsertene under by:Larm, alle kommer til å prøve å få med seg disse. Trond Andreassen kjent fra tiden som vokalist og frontfigur i det legendariske bandet Ricochets, har etter noen år utenfor rampelyset nå dannet et nytt band som jeg tror kommer til å sette et sterkt preg på det norske musikkbildet i 2010. Du har sikkert hørt den mange ganger allerede, men sjekk ut singelen deres, Wall Of Stone.
YouTube. Spotify.


Vinter In Hollywood
Torsdag 20:00 på The Villa
Fredag 00:30 på Blå
Vinter In Hollywood er et enmannsprosjekt av Aleksander Vinter fra Åsgårdstrand. Han har på kort tid produsert latterlig mye bra og variert elektro, og mye av det kan lastes ned gratis fra hjemmesiden hans. Han har bl.a. aspergers syndrom og er visst litt av en skrue, noe som kanskje kan forklare at han tydeligvis er et geni. Dette er jævlig bra, og ikke bare til å være norsk. På sitt beste er Vinter In Hollywood på nivå med Daft Punk.
Sjekk ut på YouTube og Spotify.


Jabaman
Torsdag 23:30 på Blå
Fredag 20:30 på Rockefeller
Lørdag 21:00 på Hausmania
Folk snakker om Nico D som Norges nye reggaehåp. De har tydeligvis ikke hørt om Jabaman fra Tønsberg. Han er bare 20 år og har allerede fått til sinnsykt mye, gi han noen år til så er han kjent langt utenfor Norges grenser. Gleder meg til denne konserten, det blir garantert en konge feelgood opplevelse.
Sjekk ut på YouTube og Spotify.

Dette var bare noen av de artistene jeg personlig gleder meg mest til, det er mange flere og mange mye mer kjente artiser som også spiller på by:Larm. Sjekk ut alle artistene her. Jeg håper at mange benytter seg av det geniale kulturtilbudet by:Larm er, spesielt dere som befinner dere i Oslo fra før av. 695 spenn for flere konserter enn mange studenter går på i løpet av et helt år er for dumt å si nei til!

Dagens musikktips:
Jeremy Jay - In This Lonely Town YouTube. Hypem.com.