Mary and Max

I kveld var jeg på smugvisning av Mary and Max, en ny claymotion (ala Wallace and Gromit) film.

Mary


Max

Mary and Max er en australsk animert film regissert av Harvie Krumpet. Han vant tydeligvis Oscar for beste animerte kortfilm i 2003, men jeg har dessverre allikevel aldri hørt om hverken regissøren eller filmene hans før nå. Det er litt morsomt å dra på kino uten å vite så mye om filmen og hva du skal forvente, og det er ekstra morsomt når man bli så positivt overrasket som jeg ble av denne!

Filmen handler om to ensomme personer, Mary en 8 år gammel jente som bor i Australia, og Max en 44 år gammel mann som bor midt i New York City, USA.
Til tross for at de lever på den andre siden av jorden for hverandre blir de to hovedpersonene kjent da Mary en dag sender et brev til et tilfeldig navn hun fant i en amerikansk telefonbok på det lokale postkontoret. Mary har nemlig ingen venner, og ønsker seg så inderlig noen å prate med. Max, som har asperger syndrom, forstår seg ikke så godt på andre mennesker og har egentlig gitt opp å bli kjent med noen da brevet fra Mary plutselig en dag kommer i posten. Ved å skrive til hverandre finner de trøst sammen i hverandres tragikomiske, deprimerende liv, ihvertfall for en stund...

Mary og Max er en sjarmbombe av en film som er stappfull av små, herlige detaljer. Jeg gleder meg allerede til å se den igjen, kjenner jeg. Filmen må for all del ikke forveksles med en barnefilm, den fremstår som en komedie på overflaten, men det er egentlig et veldig dypt og hjerteskjærende drama som fortelles. Filmen er 100% underholdende, fylt med bisarre og sprut-melk-ut-av-nesa-morsomme scener på løpende bånd, samtidig som den har mye budskap til ettertanke. Noe av det jeg likte best var hvordan filmen tok mennesker og sosiale situasjoner på kornet. Selv om hovedpersonene her er relativt "unormale" er jeg sikker på at alle vil kjenne seg igjen flere ganger i løpet av filmen.

Filmen skal også ha masse skryt for en del smådetaljer som er med på å gjøre den totale opplevelsen bedre. Animasjons-stilen var unik og full av sjel, musikken var kjempebra og med på å skape en helt spesiell stemning under hele filmen. Voice-actingen var suveren, med geniale Philip Seymour Hoffman som Max, og Bethany More og Toni Collette som ung og voksen Mary. Som sagt er det ingen barnefilm, så jeg er i tvil om filmen kommer til å bli dubbet til norsk, men lurer på hvem som i tilfelle skal få utfordringen med å gjøre dette.

Anyways, som det burde være lite tvil om nå, jeg digget denne filmen. Jeg synes det er helt utrolig snodig at ikke filmen var nominert til Oscar for beste animerte film. Spør du meg fortjener den å vinne over både Pixar's Up, som vant i år, og Coraline som var en av forhåndsfavorittene. Jeg er kresen på filmer jeg bedømmer, og derfor blir det ikke full pott, men 9/10 på Mary and Max. Grunnen til dette er at jeg ikke følte slutten på filmen var så bra som den kunne ha vært. Det er alltid vanskelig å avslutte gode filmer, og jeg vet ikke engang hvordan jeg helst vil at den skulle ha sluttet, men en 10'er film må for meg ha en slutt som gjør filmen 100 % komplett og perfekt.

Mary and Max har premiere på kino fredag 26. mars. Kom dere på kino folkens!



Dagens musikktips blir en skikkelig feelgood låt:
David Isaacs - A Place In The Sun Spotify. YouTube.