Gustav Lorentzen a.k.a. Ludvigsen fra duoen Knutsen & Ludvigsen døde på onsdag etter å ha kreppa midt i et orienteringsløp. Sprøtt hvor kjapt ting kan skje, det ene øyeblikket løper du rundt i skogen som en frisk og sporty pensjonist, det neste øyeblikket er du død.
Knutsen & Ludvigsen - Spøkelsestoget
Det er sikkert ikke bare meg som har vokst opp med Knutsen & Ludvigsen på kassett, jeg husker veldig godt at jeg hørte masse på dem. "Spøkelsestoget" er kanskje min favoritt, jeg husker faktisk at jeg synes den var skummel da jeg var liten, rimelig lol å høre på den nå, den er jo bare skikkelig funky :p "Juba-juba, juba-juba" haha.
Selv om det er tragisk at en gledesspreder som Ludvigsen dør brått og alt for tidlig (han var ikke mer enn 63 år) er det hvertfall en trøst at han har etterlatt seg en arv i form av musikken og bøkene hans. Han har etterlatt sitt fotspor i verden. Man kan vel egentlig ikke be om noe mer enn det her i livet, å bli husket for noe positivt etter sin tid.
Og hva har vi lært av dette? Lev livet som om hver dag var den siste. Lett å si, ikke like lett i praksis, men alle har hvertfall godt av å bli minnet på det, føler hvertfall at det får meg til se litt mindre bekymringsfullt på hverdagen. På mandag og tirsdag har jeg eksamen, og det stresser meg egentlig litt, men i helga skal jeg på tur med jobben og skal bare kose meg helt jævlig. Slappe av og ha det moro. Gleder meg!
Dagens musikktips blir en skikkelig feelgood elektrolåt:
Albumcoveret til Crystal Castles' andre album, som i likhet med det første også bare heter "Crystal Castles"
For to døgn siden ble tydeligvis det nye albumet til Crystal Castles leaket. Det skal egentlig slippes 7. juni, men nå er det altså på nett. Like greit å komme med en liten smakebit, jeg liker det jeg har hørt hittils!
Jeg hadde med meg den eldste og første mp3-spilleren min ut en tur i dag, en eldgammel murstein av typen Creative Zen Touch 20 GB. Utrolig at den virker ennå...
På den var det masse gamle sanger jeg ikke har hørt på dritlenge. Jeg merker nå at jeg ikke kan fortsette å bruke Spotify stort mye lenger, jeg får jo ikke hørt på en brøkdel av musikksamlingen min, det blir bare de samme par hundre låtene om og om igjen. På mp3-spilleren jeg brukte i dag har jeg ca 5000 låter som går i random rekkefølge, og en av de jeg ble mest glad for å høre var Thulsa Doom - Both Human.
Thulsa Doom live, 1998
Det er ikke det norske Duplex-bandet Thulsa Doom det er snakk om, men amerikanske Thulsa Doom, et crust punk-band fra New York. Låta "Both Human" handler om likestilling, og jeg ser nesten på teksten som "de 10 bud" når det gjelder dette temaet. Vi har tydeligvis noe å lære av punkerne, hvis bare alle hadde hørt denne sangen er jeg sikker på at verden ville blitt et bedre sted. Så følg nøye med nå!
Thulsa Doom - Both Human
We are both humanand we breathe the same air we are both valuedin this world that we share together we bare childrenwe must have each other the world needs a motherand the world needs a father
*refreng en gang til*
Men should not be dominant nor should they demand control cause women are their mothers, daughters, sisters to behold he should not abuse her, nor strip her of her rights just because she's smaller and cannot put up a fight let me be a woman without having to be afraid let me hold my head up high and not down like a slave I have strenght of mind and heart greater than your brawn you can beat me into submission but my soul cannot be torn
*første vers en gang til, crust punk style*
We are both humanand we breathe the same air we are both valuedin this world that we share together we bare childrenwe must have each other the world needs a motherand the world needs a father
*refreng en gang til*
Love your mother and your sister and be proud to bare a daughter treat men and women with respect cause neither is better than the other love is something that you share not something that you take a man should never violate, no women falsely cry out rape let me be a man without having to be a brute let me hold you in my arms to care for you and comfort you I may be strong of body, but I too have a heart and soul love me like a brother and don't treat me like a foe
*andre vers en gang til, crust punk style*
We are both humanand we breathe the same air we are both valuedin this world that we share together we bare childrenwe must have each other the world needs a motherand the world needs a father
*refreng to ganger til*
Vakkert og rått på en gang, gotta love it! :D
Dagens musikktips blir til de som skal party all night long, i motsetning til meg som skal holde meg hjemme med eksamenslesing hele helga: Herve - Blaze It (Reset! Remix)Hypem.comMP3
Jeg så nettopp Hated, en dokumentarfilm om den smått legendariske punkrockeren GG Allin. Det var forresten en VHS-rip (!), det var første og siste gang jeg testet det tror jeg, men til tross for dårlig bilde- og lydkvalitet var filmen absolutt verdt å se. GG Allin er nemlig en mildt sagt fascinerende type.
Foreslår følgende bakgrunnsmusikk før du leser videre: GG Allin - Expose Yourself To Kids
GG Allin ble født "Jesus Christ Allin" i 1956. Navnet sier egentlig nok om hva slags folk foreldrene hans var, nemlig fanatisk religiøse weirdos. Det sies at familien heller ikke hadde elektrisk strøm og innlagt vann i barndomshjemmet, så det er kanskje ikke urimelig å anta at alt ikke bare var fryd og gammen i barndommen til lille Jesus Christ Allin.
Ting ble litt bedre da foreldrene skiltes og mora tok med seg ungene og stakk. Hun byttet sønnens navn fra Jesus Christ til Kevin Michael, men siden broren alltid hadde uttalt Jesus som gee-gee, ble GG Allin navnet han kalte seg.
På skolen ble han mobbet, kanskje ikke så rart siden han bl.a. ofte gikk i dameklær, men etterhvert ble han også veldig interessert i musikk. I tenårene begynte han å spille i band, og jeg tipper det ikke tok lang tid før gutten fra den überkristne familien så slik ut:
Det skjedde ikke så veldig mye spennende i GG's liv etter dette, før rundt siste halvdel av 80-tallet, da han etter å ha spilt i et utall ulike band, det ene mer ekstreme enn det andre, ble ganske kjent i punkrockmiljøet i USA. Han hadde bygget seg opp en status som den mest ekstreme punkrockeren i verden. Han begynte å banke opp publikum på konserter, kutte seg selv med barberblader og knuste flasker, slå seg selv til blods med never eller mikrofonen, drite og pisse på scenen, kaste nevnte ekskrementer på publikum og ALT annet han kunne komme på for å lage mest mulig kvalme og faenskap.
GG Allin som de fleste husker han så ut. Halvnaken og blodig.
GG Allin begynte å få en del oppmerksomhet fra både fans, media og politiet. Det hele utviklet seg til en slags anarkistisk sekt med GG Allin som lederen. På konserter, på radio og på tv-talkshow forkynnet GG den "frie livsstilen" han mente alle burde kopiere. Han reiste i flere år rundt i landet på turné, avbrytt bare de gangene han havnet i fengsel eller på sykehus.
Hvem vet hvorfor GG Allin var så fylt med hat, kanskje var det dårlig oppvekst, kanskje var det dop, kanskje var det bare det at han var kjent for å ha en JÆVLIG liten pikk?
Ting ble bare villere og villere, folk som kom på konsertene på begynnelsen av 90-tallet måtte nesten forberede seg på å bli forsøkt enten voldtatt eller banket opp. Allikevel hadde han ganske mange fans, det kom en del folk på alle konsertene. GG Allin forklarte i et intervju at hvis han ikke hadde oppført seg slik som han gjorde på konsertene ville han gått rundt og drept folk istedet. På denne tiden sendte han forresten ofte brev med den berømte amerikanske seriemorderen John Wayne Gacy. GG besøkte han også fengsel, hvor han satt inne på death row for å ha voldtatt og drept 33 gutter og menn, og så begravet de under huset sitt. Se skrekkfilmen Gacy for detaljer, den er basert på en sann historie.
Psychooo
Anyways, folk gikk nå bare rundt og ventet på hva som ville skje først, om GG drepte noen eller om noen drepte han. GG Allin hadde den siste tiden flere ganger sagt han skulle ta selvmord på scenen under en konsert, men han utsatte det et par ganger. Siste tidspunkt han lovet å ta selvmord var Halloween 1993, men det rakk ingen å finne ut, for i Juni det året døde han nemlig av en overdose heroin etter en konsert i New York.
GG Allin i kista, som de fant han død på hotellrommet.
Det var kanskje like greit av han døde mens han var på "toppen". I dag er han hvertfall en legende og et idol for mange av dagens rockestjerner, for eksempel Chad I. Ginsburg i CKY, et av mine rockeidoler. Det var på grunn av han jeg oppdaget GG Allin in the first place. I jackass/skate/prank-filmen CKY 4 fra 2002 drar nemlig Chad til GG Allins gravplass i New Hampshire for å drikke seg drita og urinere på graven hans. Sjekk det ut hvis du vil:
Dagens musikktips blir i motsetning til GG Allin's musikk noe som er digg å høre på: Aloe Blacc - I Need A DollarYouTube. Spotify. Hypem.
Her om dagen begynte jeg å mimre litt og fikk lyst til å lage en liste over god filmmusikk. Jeg mener at musikk er en veldig viktig del av film, og oppdager mye ny musikk på denne måten. Her er noe av den filmmusikken jeg liker best, følte passet best til filmen eller husker spesielt godt. Jeg har forresten bevisst valgt å ikke ha med komponistsoundtrack, altså musikk ala Hans Zimmer, John Williams osv. Setter pris på den typen musikk også, men det kan ikke høres på alene, det fungerer best samtidig som man ser filmen det er snakk om.
Du kan bli sittende ganske lenge om du skal høre gjennom alt på en gang, så dette innlegget er kanskje best å dele opp i etapper eller noe sånt. Ikke veldig leservennlig, jeg veit, men det får ikke hjelpe, jeg har laget denne listen mest for meg selv egentlig... Here we go:
1. Clint Mansell & The Kronos Quartet - Summer Overture fra Requeim for a Dream
Fy faen for et mektig stykke musikk! Rett og slett en stor del av grunnen til at denne filmen gir deg følelsen av å ha blitt bokset i mellomgulvet og sparket i ballene.
Utrolig bra og lidenskapelig sang. Tidlig i filmen hjelper denne musikken til med å sette seeren inn i riktig stemningsmodus og bygger opp forventningene til og følelsene for denne geniale filmen. Perfekt.
3. Bernard Herrmann - Theme From Taxi Driver fra Taxi Driver
Legendarisk film, kanskje min favoritt av både Scorsese og De Niro. Denne melodien glemmer man bare ikke, og hver gang jeg hører den får jeg følelsen av at jeg kjører rundt i New Yorks mørke, skitne og lugubre gater midt på natta i et nabolag jeg helst ikke vil befinne meg.
Denne sangen spilles under den siste scenen i en av de rareste, men beste filmene jeg vet om. Hvis jeg har alene-nachspiel er det 100% bænkers at jeg spiller denne sangen med maks volum på headsettet og synger med så godt jeg kan.
Eventyrlig og koselig musikk som jeg sannsynligvis kommer til å huske lenger enn filmen den er fra. Hvis ikke jeg får samme følelsen den dagen jeg reiser til Paris som jeg gjør av denne musikken kommer jeg til å bli skuffet.
Denne filmen veksler mellom å være veldig bra, og bare ok. Når den er veldig bra er det fordi denne låta spilles til nydelige scener av storslått amerikansk natur. Kunne sett og hørt på dette i timesvis uten å gå lei.
7. Stealers Wheel - Stuck In The Middle With You fra Reservoir Dogs
Jeg kunne jo laget en egen liste for all Tarantino's geniale filmmusikk, men siden det hadde blitt litt kjedelig lar jeg denne låta representere han. Hvem klarer å la være å flire og vrikke på dansefoten som Mr Blonde / Michael Madsen når denne låta begynner?
8. Ugress - Atlantis Coastguard Corruption fra Hawaii, Oslo
Norsk film og norsk musikk. Filmen er ikke så veldig fantastisk akkurat, bra til å være norsk osv, men det som virkelig er fantastisk er denne låta. Den ble også brukt i traileren til filmen, noe som resulterte i norsk films sannsynligvis stiligste trailer noensinne.
Listens sippelåt, som jeg oppdaget da jeg så denne fantastiske filmen for første gang. Det er rett og slett bare å begynne å grine.
10. Huey Smith - Don't You Just Know It fra Snatch
Guy Ritchie vinner for beste rulletekstsang. At ikke flere filmskapere legger litt innsats i å finne en bra sang å avslutte filmen med er innmari merkelig synes jeg. Denne sangen er både fengende og morsom og gjør at man kommer i kjempehumør, ganske bra triks for å få folk til å huske filmen som en positiv opplevelse spør du meg.
Jeg kunne ramset opp 30 låter til, men det hadde blitt alt for mye på en gang. Jeg er veldig interessert i dette så hvis noen har noen egne favoritter, please feel free to share!
Og som om ikke dette innlegget er overfullt med musikk fra før, her kommer dagens musikktips:
I kveld var jeg på smugvisning av Mary and Max, en ny claymotion (ala Wallace and Gromit) film.
Mary
Max
Mary and Max er en australsk animert film regissert av Harvie Krumpet. Han vant tydeligvis Oscar for beste animerte kortfilm i 2003, men jeg har dessverre allikevel aldri hørt om hverken regissøren eller filmene hans før nå. Det er litt morsomt å dra på kino uten å vite så mye om filmen og hva du skal forvente, og det er ekstra morsomt når man bli så positivt overrasket som jeg ble av denne!
Filmen handler om to ensomme personer, Mary en 8 år gammel jente som bor i Australia, og Max en 44 år gammel mann som bor midt i New York City, USA. Til tross for at de lever på den andre siden av jorden for hverandre blir de to hovedpersonene kjent da Mary en dag sender et brev til et tilfeldig navn hun fant i en amerikansk telefonbok på det lokale postkontoret. Mary har nemlig ingen venner, og ønsker seg så inderlig noen å prate med. Max, som har asperger syndrom, forstår seg ikke så godt på andre mennesker og har egentlig gitt opp å bli kjent med noen da brevet fra Mary plutselig en dag kommer i posten. Ved å skrive til hverandre finner de trøst sammen i hverandres tragikomiske, deprimerende liv, ihvertfall for en stund...
Mary og Max er en sjarmbombe av en film som er stappfull av små, herlige detaljer. Jeg gleder meg allerede til å se den igjen, kjenner jeg. Filmen må for all del ikke forveksles med en barnefilm, den fremstår som en komedie på overflaten, men det er egentlig et veldig dypt og hjerteskjærende drama som fortelles. Filmen er 100% underholdende, fylt med bisarre og sprut-melk-ut-av-nesa-morsomme scener på løpende bånd, samtidig som den har mye budskap til ettertanke. Noe av det jeg likte best var hvordan filmen tok mennesker og sosiale situasjoner på kornet. Selv om hovedpersonene her er relativt "unormale" er jeg sikker på at alle vil kjenne seg igjen flere ganger i løpet av filmen.
Filmen skal også ha masse skryt for en del smådetaljer som er med på å gjøre den totale opplevelsen bedre. Animasjons-stilen var unik og full av sjel, musikken var kjempebra og med på å skape en helt spesiell stemning under hele filmen. Voice-actingen var suveren, med geniale Philip Seymour Hoffman som Max, og Bethany More og Toni Collette som ung og voksen Mary. Som sagt er det ingen barnefilm, så jeg er i tvil om filmen kommer til å bli dubbet til norsk, men lurer på hvem som i tilfelle skal få utfordringen med å gjøre dette.
Anyways, som det burde være lite tvil om nå, jeg digget denne filmen. Jeg synes det er helt utrolig snodig at ikke filmen var nominert til Oscar for beste animerte film. Spør du meg fortjener den å vinne over både Pixar's Up, som vant i år, og Coraline som var en av forhåndsfavorittene. Jeg er kresen på filmer jeg bedømmer, og derfor blir det ikke full pott, men 9/10 på Mary and Max. Grunnen til dette er at jeg ikke følte slutten på filmen var så bra som den kunne ha vært. Det er alltid vanskelig å avslutte gode filmer, og jeg vet ikke engang hvordan jeg helst vil at den skulle ha sluttet, men en 10'er film må for meg ha en slutt som gjør filmen 100 % komplett og perfekt.
Mary and Max har premiere på kino fredag 26. mars. Kom dere på kino folkens!
Dagens musikktips blir en skikkelig feelgood låt: David Isaacs - A Place In The SunSpotify. YouTube.
Æ kjem fra gravøl langt inni vegom Skogsmester Dammen ha vørti dau Han Lars og Gampen og æ mått hent'n Han låg inni myrom feruten hau Det va ein jerv ferstår du som ha ti'e Og gniggi uttu alt som va i'e Vi la kroppen neddi ein kasse Men sjøle hauet ferstår du, det fekk vi nu itj plass te
Vømmøl Spellmannslag er et nordtrøndersk vise- og folkrock band, ofte forbundet med sine sterkt venstreradikale tekster, skrevet at det lyriske geniet Hans Rotmo. Som oftest synger de heldigvis ikke om politikk, men om norske bondetradisjoner som felespelling, fyll og fest, slakting, hjemmebrent, snus og mye annet tull og tøys. Tro det eller ei, men dette bandet solgte godt over hundre tusen LP'er på 70-tallet.
Det som er så fint med Vømmøl er at musikken passer for både gammel og ung, til hverdags og til fest. Melodiene er fine å høre på, og tekstene er morsomme. Jeg har vært så heldig å vokse opp med Vømmøl, men for de av dere uten foreldre med peil på musikk så vil jeg oppfordre til å sette på Vømmøl på vorspiel nå i helga (Vømmøl på Spotify).
Noen er kanskje litt snevrere i musikksmaken, så de får nøye seg med dagens musikktips som er den strake motsetning av Vømmøl, prøver jo tross alt å ha litt variasjon her på bloggen. Dette er en jævlig groovy remix av en fra før av legendarisk funky låt:
Fatboy Slim - Weapon Of Choice (Lazy Rich Remix)Hypem.com
Etter mye høylytt sutring, klaging og banning regner jeg med de fleste har fått med seg at pc'n min har gått til helvete. Det er ikke virus, det er ikke windows, men hovedkortet er fysisk herpa. Må kjøpe ny eller bytte ut halvparten av delene. Jeg begynner å bli dritt lei. Heldigvis har jeg fått låne en pc, men den er gammel og treig, og aller verst, den er ikke min. Jeg føler meg som en fremmed her jeg sitter og klarer ikke gjøre stort annet enn å sjekke mail og facebook, langt i fra å blogge så ofte som jeg føler for.
Aller verst er det at jeg ikke har tilgang til all musikken min! Resultatet er at jeg har blitt mye mer avhengig av Spotify enn jeg liker og tidligere hadde tenkt til å bli. De svenske geniene har jo nå byttet ut Jonathan from Spotify med betraktelige mer irriterende Tone Damli Aaberge from Sogndal (hatgruppe på face her). Etter å ha hørt hun uttale "spårrifaj" minst tretten ganger den siste uken har jeg nå kjøpt premium-abonnement. Touché, Spotify, you win this round.
Jaja, ville bare komme med en liten oppdatering og fortelle at bloggen ikke er død, bare litt lammet inntil jeg får meg en ny pc. Det blir forhåpentligvis ikke så lenge til, jeg tror faktisk jeg har bestemt meg for å gå for min første laptop, kjekt å ha til studier osv, selv om jeg egentlig hater tanken på å ikke ha en fullverdig stasjonær interwebz & multimedia cockpit.
Jeg her blir helt stressa av dette her, håper det går over snart. Gleder meg til sommeren jeg.
Dagens musikktips er en perle jeg gjenoppdaget for noen uker siden og har hørt ganske mye på siden da. Typisk låt som blir bedre og bedre etter flere lyttinger. Har også et av nyere rock's kuleste riff litt etter 3 min og 20 sekunder (2 min og 30 sek i musikkvideoen).
Veldig lenge siden forrige innlegg her nå, det er synd. Har vært litt bizzi og hatt en del datatrøbbel om dagen, men nå begynner det endelig å se litt bedre ut, hvertfal midlertidig.
Men, to the point, jeg diskuterte med Haakon her om dagen om hvilken måte det er best å tilberede ostesmørbrød på. I mikroen, i stekeovnen, kjøpt over disk på Mc'ern, i toastjern, eller i stekepanna? Jeg mener de beste ostesmørbrøda lages i stekepanne, det har jeg lært av mamma, og nå skal jeg lære det videre. Take a look:
Dagens musikktips blir en innmari digg og slækk låt, elsker Bob Dylan samplingen i denne: Kid Cudi - High's N Lows ft. Bob Dylan (Produced by Dot Da Genius) YouTube. Hypem.com.
Wohoo, det har blitt startet et helt nytt musikkmagasin på nettet, Rockblogg.no, og JEG har fått lov til å skrive hva jeg vil om rock der! Det betyr at dere må følge med på bådeMøsses BloggogRockblogg.no fremover, jeg kommer til å fortsette å skrive på begge! :D
Mitt første innlegg som skribent på Rockblogg.no handler om det Skotske bandet We Were Promised Jetpacks, det kan leses HER!
Dagens musikktips blir en god gammel, jævlig stilig rockelåt: The Hollies - Long Cool Woman (In A Black Dress) YouTube. Spotify.
Studerer Internasjonal Markedsføring og tar det siste året på bacheloren ved Fudan University i Shanghai! Her skal jeg skrive om hvordan det er å være student i en av jordklodens største metropoler, i et land som er så forskjellig fra Norge som det nesten er mulig.
