Precious

I forigårs var jeg og en god venninne på smugvisning, et opplegg smuglesning.no har begynt med på mandager hvor de viser gode filmer helt gratis på Cinemateket. Denne mandagen stod Precious, eller som filmen offisielt heter, Precious: Based on the Novel "Push" by Sapphire på programmet.

Filmen handler om Claireece Precious Jones og det hun sliter med i livet sitt. Og det er ikke småtteri heller. Precious, som hun foretrekker å kalles, er 16 år, svart, fattig og bor i Harlem, New York anno 1987. I tillegg er hun sykelig overvektig, analfabet, mor til et barn med downs syndrom og gravid med barn nummer 2. Men det som plager Precious mest er at hun bor med en psykisk og fysisk terroriserende mor.

Dette er altså det mildt sagt deprimerende utgangspunktet i filmen, men heldigvis for Precious får hun tilbud om å begynne ved en alternativ skole, kalt Each One Teach One, basically en skole hvor noen få heldige problembarn får en ekstra sjanse. Precious skjønner at hun må ta ansvar for seg selv for å komme ut av det helvetet hun lever i, og denne tøffe prosessen får vi følge og føle på godt og vondt.

Precious er en typisk virkelighetsskildrende dramafilm som får deg til å sette veldig pris på at du er født i priviligerte Norge og ikke i en crackbule av et hjem i en eller annen ghetto. Oprah Winfrey steppet inn som produsent etter at filmen var laget ferdig og det sier også litt om hvilke andre verdier og budskap denne filmen uttrykker, som f.eks at lærere og skolevesen har en viktig rolle og et ansvar for elever som tydeligvis sliter på en eller flere måter. De har også klart å skvise inn litt antihomofobi, noe som såklart alltid er bra, men som virket ganske påtatt i filmen.

Skuespillet er veldig bra, Gabourey Sidibe debuterer med hovedrollen som Precious og fortjener masse respekt for denne filmen. Mariah Carey og Lenny Kravitz er med i hver sin birolle og gjør det overraskende bra, spesielt Mariah Carey fremstår veldig sjarmerende som ansatt på sosialkontoret. Men de birollene jeg likte aller best var de crazy jentene i klassen til Precious på Each One Teach One skolen. Her blir flere stereotyper tatt veldig på kornet, og det er både morsomt og fascinerende.

Som i alle filmer er jeg spesielt opptatt av soundtracket, noe som er en viktig del av helhetsopplevelsen, men i Precious var det dessverre ikke noe å skryte av på denne fronten. Med tanke på at filmen er satt i Harlem i 1987 er det masse genial musikk som kunne vært passende å bruke, men jeg husker ikke en eneste melodi.

Alt i alt er Precious en veldig god film. Jeg har gledet meg til å se den og den levde opp til forventningene. Synd at en film med så mye potensiale ikke klarer å skvise ut det lille ekstra. Det er veldig liten forskjell på å bli litt rørt og å føle at du egentlig vil grine. Ingen klump i halsen eller rusk i øyet på meg denne gangen, men allikevel solide 8/10.



Precious har vunnet mange priser allerede, og kommer nok til å vinne mange fler. Norsk premiere er fredag 29. januar, drit i Tomme Tønner og se en god film istedet.

Dagens musikktips burde vært noe skikkelig bra negermusikk ala New York 1987, men jeg rekker ikke å finne noe nå før forelesning, derfor blir det en jeg har på lur, det er hvertfall skikkelig bra negermusikk ala New Jersey 2008:
Raheem DeVaughn - She's Not You
YouTube. (Spotify strekker som vanlig ikke til, og i dag er dessverre heller ikke Hypem redningen)