En kveld med a-ha

På lørdag fikk jeg en telefon fra jobben om at jeg hadde vunnet en såkalt a-ha VIP-pakke. Det vil si billett til konserten i Oslo Spektrum og gratis inngang på afterpartyet med Morten og co. Følte meg egentlig jævlig fyllesjuk og trøtt etter fredagens lønningspils, men valget mellom gratis konsert eller jobb var ikke så veldig vanskelig. Så da dro en gjeng av mine kollegaer, ei dame fra Bama som hadde ordnet hele pakka og meg på konsert.

I forrige innlegg ga jeg drammensbandet Donkeyboy tyn for den dårlige konserten de spilte på Øya i sommer, og ved en pussig tilfeldighet var det faktisk de som skulle varme opp for a-ha! Ikke verst egentlig, et band som ingen hadde hørt om i fjor spiller i år for et fullsatt Oslo Spektrum. Men dessverre ble jeg ikke videre imponert i dag heller. Lydbildet og bandets kjemi var mye bedre enn på Øya, men det skulle bare mangle når de spiller i Spektrum. Jeg syntes fortsatt de spiller kjedelig og sjelløs musikk. Når vokalisten i tillegg slenger ut fraser som "er det mange her i dag som har kjøpt plata vår eller?!" blir jeg litt kvalm egentlig.

Så over til hovedattraksjonen. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle forvente, har aldri sett a-ha live før og er ikke noe spesielt fan. Men da jeg satt og prøvde å tippe hvilke låter de kom til å spille gikk det opp for meg at de har flere hits enn du kan telle på to hender. a-ha har holdt på lenge og har kommet med noen gullkorn her og der. De åpnet med The Sun Always Shines On TV og allerede da skjønte jeg at det kom til å bli en kul opplevelse. Jævlig bra trykk fra scenen, Morten sang bra og musikken er jo megafengende. Etter Muse-konserten for et par uker siden og nå med a-ha har jeg også merket at standarden for lys- og scene-show har tatt et steg opp. Helt fantastisk heftige effekter, synes jeg hvertfall da.

De spilte mest gamle sanger, men såklart også noen fra den nyeste plata. De nye var ikke spesielt bra, med unntak av en sang som var ganske barsk, hvertfall live. Ganske sikker på at det var The Bandstand. Etter 2 timer med fengende popmusikk var konserten over, men ikke kvelden, vi var nemlig invitert på kjendisfest på Ballroom.

Kult å for en gangs skyld gli rett inn på rød løper forbi køen med håpefulle "vanlige" mennesker. Gratis champagne og kanapéer var også kult, men så begynte nedturen. Det er begrenset hvor lenge det er gøy å telle kjente fjes, spesielt når man ikke er kjent selv og føler seg litt teit. Dessuten spilte DJ'en utelukkende låter av typen "søvndyssende lounge/bakgrunnsmusikk". Vet ikke hvor lenge vi var der, jeg rakk å se Furuholmen og Savoy, men stakk før Morten Harket ankom festen tror jeg. Morsom kveld var det hvertfall!

Dagens musikk-tips blir ikke a-ha, men to låter fra svenske Miike Snow, som er det neste bandet jeg skal på konsert med, de spiller på Blå 21. november og det gleder jeg meg noe jævlig til! Det må bli to låter fordi det er så mange bra å velge mellom at jeg ikke klarer å bestemme meg for bare én. Sjekk ut:

A Horse Is Not A Home YouTube. Spotify.
Plastic Jungle YouTube. Spotify.