Dette er et relativt langt innlegg, kudos til de som gidder å lese gjennom hele. For at flest mulig skal få det med seg, og for å ha noe å høre på mens man leser legger jeg ut en spotifylisten med mesteparten av lista her på toppen.
Møsses Top 10 Albums 2009 Spotify Playlist
Jeg hater egentlig å lage lister, jeg klarer ikke å velge om jeg liker en ting foran en annen, det er nesten helt umulig for meg. Allikevel har jeg nå laget en liste med de 10 albumene jeg liker best fra 2009. Dette er en totalt subjektiv liste som jeg egentlig skriver mest for min egen skyld. Det skal sies at nummereringen ikke er det viktigste her, det er først og fremst en samling av 10 bra album jeg har hørt på en del og kost meg mye med i år og som jeg har lyst å dele med dha intarweb. Here it is:
#01: Laleh - Me And Simon
Dette er det albumet jeg har hørt mest på i år av alle på listen. Laleh er en Iransk-Svensk singer/songwriter som i forholdsvis ung alder allerede har vunnet flere svenske Grammis-priser (Svensk Spellemanspris / Grammyaward). Dette er den beste plata hennes hittil synes jeg, og den er stappfull av sjarmerende, nydelig musikk. Jeg får gåsehud, klump i halsen, støv i øyet, you name it, av denne plata. Ikke fordi sangene er så triste eller rørende eller noe sånt, men fordi de er så jævlig bra og full av sjel. Laleh synger med hjertet og jeg går og nynner og synger på mange av sangene både alene og til irritasjon for andre. Jeg hadde gledet meg til å se dette naturtalentet live da hun spilte i Oslo 29. november, men da hadde jeg såklart helvetes jævla hjemeeeksamen og hadde sannsynligvis ikke klart å bli ferdig med den om jeg dro. Årets bitreste konsert å gå glipp av for min del. Dødsbra album, enkelt og greit.
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
Gossip, eller The Gossip som de kalte seg tidligere, er et homoband med attitude som jeg kan skryte av å ha fulgt med på ganske lenge. Jeg fikk både klem og autografen til vokalisten,
Beth Ditto,
før de hadde spilt sin første konsert i Norge tror jeg!
Se bilde her. Det står ”Respect me, you bitch!” Haha jeg husker jeg var fornøyd da jeg leste hva den dundra hadde skrevet etter bjørneklemmen jeg fikk. Hvis du synes T-skjorta autografen er skrevet på ser skitten ut tar du helt rett, den er jævlig skitten ettersom jeg aldri har vasket den i frykt for at denne og en del andre signaturer skulle forsvinne. Har også hatt på meg trøya i russetida bl.a. så det forklarer også en del. Men nå sporet jeg av veldig. Gossip er et jævlig tøft band som spiller funky, energisk rock og dette er den beste plata deres hittils, med flere dødsfengende låter fulle av energi. Digger spesielt den kule bass-spillingen og vokalen til Beth Ditto i alle låtene. Dette er en plate som passer bra til vorspiel og fest, det er synd det ikke kommer flere rockealbum det går an å danse til, men det gjør heldigvis denne.
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
Denne svenske elektropop-trioen har jeg nevnt i opptil flere innlegg tidligere og det er bare helt naturlig at debutalbumet deres er med på denne lista. Jeg husker jeg var hjemme i Tønsberg en tur og kjørte bil da jeg hørt den første singelen deres, Animal, for første gang. Som alltid når jeg hører en kul sang på radio fikk jeg ikke med meg introduksjonen og konsentrerte meg i noen minutter nesten mer om å fange opp teksten enn å kjøre bil. Takket være dette var det lett å finne sangen da jeg kom hjem og det tok ikke lang tid før jeg faktisk kjøpte albumet, noe jeg skal innrømme at jeg sjelden gjør. Albumet er et friskt pust for å si det mildt, beste elektroniske jeg har hørt siden
Justice og
Crystal Castles, kanskje. Platen inneholder ca 50% slække og 50% energiske låter, og jeg liker de sistnevnte best. De slække er gode de og, men det hender oftere at jeg skipper forbi de. Svenskene er som oftest bedre enn oss nordmenn (sorry,
Röyksopp) og denne plata kan godt brukes som eksempel på dette. Les for øvrig konsertanmeldelse av Miike Snow lenger ned i bloggen!
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
Yeah Yeah Yeahs er kanskje det aller beste rockebandet med kvinnelig vokalist som holder på i dag. Jeg har alltid digget den upolerte, litt lo-fi, alternative stilen deres, og på det siste albumet deres prøver de seg på det som er den udiskutable trenden blant indierock-band for tiden, de tar en ”elektronisk vri”. Dette er en trend jeg digger hardt og det funker selvfølgelig bra for Yeah Yeah Yeahs også. Masse fete låter her, skikkelig digg synth og jeg har ikke akkurat peiling på dette, men jeg får inntrykk av en skikkelig tight og perfeksjonert produksjon av hele albumet. Mange har forresten prøvd seg på remixer (
1,
2, 3) av noen av låtene, og det har endt opp med et par skikkelig bra klubbhits. Dette albumet tror jeg har imponert mange, jeg har blant annet lest flere andre topp 10-kåringer og liknende hvor Yeah Yeah Yeahs er bra representert, og det er det god grunn til.
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
The xx, for et navn. Jaja, de er sikkert emo’er de barna her, men det får de lov til siden de tydeligvis også er genier. Fra London, England (hvor ellers?), kommer dette indiebandet som spiller deilig melankolsk elektronisk rock. Jeg oppdaget dette bandet ganske seint i år, seint nok til at jeg ikke hadde råd til å kjøpe billetter til konserten de skal spille på
Garage i januar før det ble utsolgt. HELVETE! Forbannet være min usle studentøkonomi! De bør legge ut ekstra billetter i døra hvis de veit hva som er best for dem. Noe av det som gjør musikken til The xx så digg å høre på er at de, som mange andre nå for tiden, er så flinke til å blande organisk og elektronisk lyd. I tillegg synger både ei jente og en gutt og begge har ganske fine stemmer. Det høres ut som de er dopa eller har 3 i promille noen ganger og det funker bra synes jeg. Plutselig høres noen av låtene ut som
Sigur Rós, plutselig kommer den kule gitarlyden som er i
Pixies’ "
Here Comes Your Man". Dette er lyden av 2009, skikkelig trendy og in, sånn som EKTE bloggere med
tjukkramma briller skriver om. Dette albumet MÅ være med på denne listen rett og slett.
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
Man skulle kanskje tro at jeg har fått en fetish for Sverige, men det er ikke med vilje at det er 3 svenske artister på denne lista. Jonathan Johansson spiller behagelig indiepop, passe elektrisk krydret med synth, som er så innmari digg. Musikken kan minne litt om Moto Boy, og også litt om Tears For Fears, bare mindre emo. En av låtene på plata, "
Alla Vill Ha Hela Världen", er faktisk en svensk coverversjon av
Tears For Fears’ "
Everybody Wants To Rule The World". Den har fått mye oppmerksomhet og er visst av mange som har hørt den ansett som en av de bedre coverversjonene ever. Jeg hater meg selv for det, men jeg klarer ikke å høre denne sangen uten å få assosiasjoner til Brannmann Sam melodien, noe som ødelegger bittelitt for at denne sangen skal være en av mine yndlinger på plata. Tittellåta er uten tvil den beste på dette albumet, best beskrevet som balsam for sjela. Jeg skulle egentlig se han på
Slottsfjellfestivalen i år, men jeg var fyllesjuk og sov da han spilte. Tragisk å sette opp en så bra artist til å åpne den siste festivaldagen spør du meg. Synes jeg kan huske broren min sa det regnet og at det var dårlig publikum, noe som sikkert var kjipt for Jonathan, men litt trøstende for meg :p Han skal nemlig spille under
by:Larm i februar, så kom og se.
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
The Big Pink føyer seg inn i rekken av gode electrorock-band som det florerer av om dagen. Dette britiske bandet beveger seg i post-rock/noise/shoegaze landskapet, noe jeg egentlig ikke er særlig fan av, men dette bandet får det absolutt til å funke for meg. Jeg tenkte for meg selv en gang at de er litt som
Fuck Buttons, bare mye lettere å like. Denne plata er som veldig mange andre gode plater litt vanskelig å få taket på ved første gjennomlytting, men ikke gi opp, gradvis vokser den på deg og du ender opp med å like den bare bedre og bedre. Sånn var det hvertfall med meg. Som dere ser er det en naken dame på albumcoveret, noe jeg også nevnte i forbindelse med ”dagens musikktips” i et tidligere innlegg. Disse gutta her har skjønt det med andre ord, musikkbransjen er tøff, og alle skitne triks brukes for å tjene mest mulig spenn, inkludert trikset som kort kan oppsummeres med ”sex selger”. Men nå kan det hende jeg tøyset litt, for jeg mener egentlig ikke at dette albumet trenger
pupper på coveret for å selge i det hele tatt, det er nemlig skikkelig bra!
Puppene får vi ta som en bonus :)
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
Tellusalie er et norsk band fra Fredrikstad, og jeg har dessverre aldri hørt om dem før de slapp dette albumet, som er deres tredje. Det virker som om bandet er ganske sjenerte og er nok mer opptatt av å øve og lage ny, bra musikk enn å turnere og intervjues. Sjangeren kan beskrives som indie-folkrock med hint av country. En del av låtene kan minne litt om
Neil Young og
Grizzly Bear, og det er jo bra. Dette er det albumet på listen som har jevnest kvalitet på låtene sine. Det er vanskelig å velge favorittlåt og det er enda vanskeligere å peke ut en dårlig låt, til tross for at plata har hele 18 spor. Jeg vil tippe dette for de fleste er listens mest ukjente album, og det er veldig synd. Dette er rett og slett en av de platene som du bare aldri går lei av og hører gjennom flere ganger på rad uten å skippe en eneste låt.
Smakebit:
Spotify.
Dette er plata jeg ser på som listens musikalske mesterverk. Liksom på en teknisk måte. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg ser for meg at yrkesmusikere vil kunne plukke musikken fra hverandre og analysere den i hundre år uten å gå lei. I disse låtene er det nemlig flere lag med magi, og det er på en måte et veldig kunstnerisk preg på alt sammen. Eksperimentell indie-folk-rock, ganske lo-fi med snev av jazz. Dette er musikk du får mest ut av når du kan konsentrere deg om bare musikken, lukke øynene og høre etter, med eller uten bevissthetsutvidende stimuli. Funker dårlig som bakgrunnsmusikk med andre ord. De spilte live på
Øyafestivalen i sommer, og de tok nok en litt annen vri på det der enn i studioet, men det fungerte faktisk overraskende bra. Den største forskjellen var at vokalen ikke kom like godt frem, og det ødela litt siden for eksempel den følsomme åpningsstrofen i låta ”I Live With You” mister all evne til å fremkalle frysninger, noe den gjør i høy grad på albumversjonen. Artsy fartsy vil kanskje noen si, men kjempebra album som man oppdager noe nytt ved etter hver gjennomlytting.
Smakebit:
YouTube.
Hypem.com.
Hittils har denne listen manglet en ting: hiphop/r&b (negermusikk). Her kommer det, han heter Chris Lee og han er jammen meg hvit, til og med norsk, ja han er faktisk fra Oslo og var i gamle dager fast inventar på
jobben. Chris Lee har holdt på med hiphop lenge, han har blant annet vært en del i statene og samarbeidet med ekte gangstere der. Det er ikke alle norske hiphop-artister som får med amerikanske
Too $hort på plata si, det er helt sikkert. Jeg husker jeg hørte den forrige plata til Chris Lee, men jeg klarte ikke helt å like den, den ble kanskje for slapp og kjedelig, jeg husker ikke for å være ærlig. Denne plata derimot er helt annerledes og et stooort skritt i riktig retning. Dette er en plate med internasjonal standard, den er bra produsert og Chris Lee er flink til å synge, rime og rappe. Det sykeste med hele plata er nesten at det er den eneste jeg har hørt hvor the infamous auto-tune effect høres fett ut! Hør selv, jeg synes det er jævlig fett. Spesielt på remixen av ”
Monkey” med
OnklP og
Joddski. ”
Shake that junk in the trunk like I told ya! Shake-that-junk-in-the-trunk-like-I-told-ya! Shakkajakkaratraklækkatoooldja!” Haha jeg blir i godt humør, dette er partystemning ass.
Smakebit:
YouTube.
Spotify.
Det er vanskelig å velge bare 10 album så jeg må ha med noen runnerups også:
Julian Casablancas - Phrazes For The Young
Kent - Röd
Kings Of Convenience - Declaration of Dependence
Air - Love 2
Metric - Fantasies
Muse - The Resistance
Phoenix - Wolfgang Amadeus Phoenix
Vinter In Hollywood - Outbreak
The Whitest Boy Alive - Rules
Bob Hund - Folkmusik För Folk Som Inte Kan Bete Sig Som Folk
Eminem - Relapse
Passion Pit - Manners
Röyksopp - Junior
La Roux - La Roux
Franz Ferdinand - Tonight
The Antlers - Hospice
Animal Collective - Merriweather Post Pavillion
Tinted Windows - Tinted Windows
BigBang - Edendale
Katzenjammer - Le Pop
Fjorden Baby! - Fjorden Baby!
Sånn, det får holde, men jeg skal såklart ta med dagens musikktips. Denne låta hører til et album som ikke har kommet ennå, men som jeg gleder meg veldig til. Kanskje det blir med på neste års liste :p Dette er det nye bandet til
Trond Andreassen, geniet bak bandet
Ricochets.
Navigators - Wall Of Stone
YouTube (live).
Spotify.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har'u noe å si te meg?