This Is It

Som alle vet døde jo Michael Jackson i sommer, og ikke lenge etterpå ble sangen This Is It utgitt. Sangen ble visstnok egentlig spilt inn i 1983 og nå har såklart noen rotet frem dette gamle opptaket, klippet og limt og produsert en "ferdig" låt. Jeg er MJ-fan, men de kunne spart seg bryet med denne låta synes jeg. Det må være en av MJ's dårligste låter og det er sikkert noen griske jævler som kommer til å tjene en del penger på den. F.eks Paul Anka, mannen som hjalp Michael å skrive låta, kan nok vente seg en del royalties. De pengene tenker jeg forresten kommer veldig godt med etter skilsmisseoppgjøret med den forferdelige drittkjerringa hans, Anna Anka. Det er altså ikke selve sangen jeg misliker, men motivet for at den er produsert og gitt ut i det hele tatt: $$$.

On the bright side: nå er musikkvideoen her, og den synes jeg var fin. Mye bedre enn sangen i seg selv, og en ok mimring/hyllest til Michael Jackson. Take a look:

Så koselig atte, ingen tvil om at Michael Jackson's død er en av hendelsene som vil bli best husket fra året som gikk. I morgen er det nyttårsaften, den skal feires i Oslo for min del. Her er en liten oversikt over hvor det blir heftig fyrverkeri i hovedstaden i år.

God Jul og godt nyttår!

Dagens musikktips må bli en skikkelig nyttårsfestlåt!
Justice - Planisphere (Final) YouTube.com Hypem.com

Avatar

Da har jeg også sett Avatar, filmen alle snakker om for tiden. Like greit å få det overstått, det snakkes jo om den overalt og jeg begynte å bli lei av å høre andres meninger uten å kunne sammenlikne med mine egne.

Så denne filmen i Sal 1 på Ringen Kino i Oslo, hvor de viste den i 3D uten undertekst, og det er jeg jævlig glad for at jeg gjorde. Ringen Kino er vel mer eller mindre offisielt anerkjent som Norges beste kinoanlegg teknisk sett. Jeg er helt overbevist om at hvor bra lyd og bilde er når du ser denne filmen er alfa og omega for ditt helhetsinntrykk av filmen. Jeg tror også at å se den i 3D har mye å si for å få en best mulig opplevelse, det er tross alt dette filmen er laget for. Så til alle dere som vurderer å se den på den lokale kinoen som ikke har vært oppgradert siden du så Løvenes Konge som kid: DON'T DO IT! Til dere som allerede har sett den på en "vanlig" kino i 2D: kjipern. Gjør som en kompis av meg som bor i Tønsberg gjorde: Ta en dagstur til Oslo med Avatar på Ringen Kino som hovedattraksjon! Jeg er helt seriøst. No disrespect, men dette er teknisk en state-of-the-art film som fortjener å oppleves med state-of-the-art kinoanlegg.

Det skal sies at jeg ikke har sett noen andre 3D-spillefilmer de siste årene som jeg kan bruke for å sammenlikne med, men jeg har sett 3D-film mange ganger før.

På tide å komme i gang med å snakke om filmen, kanskje? Avatar var for meg en film jeg overhodet ikke hadde noe forhold til på forhånd. Jeg hadde aldri hørt om filmen før jeg så den første traileren, og synes heller ikke den klarte å skape så utrolig stor interesse. Kanskje fordi traileren såklart bare var i 2D. Det jeg husker best var at det var med noen teite skapninger som liknet på en blanding av Night Elf'ene i World of Warcraft, og Blanko, han slappe blå alien-duden i Space Jam. Jeg har ikke gått og ventet på at denne filmen skulle ha premiere for å si det sånn. Det er bare nå i det siste etter at filmen kom på kino at jeg har fått med meg at dette er en film som virkelig er verdt å se, og det helst rimelig fort.

Filmen er regissert av James Cameron (han som laget Titanic bl.a.) og er en science-fiction/eventyr/action film som foregår på en annen planet i år 2154 hvor menneskene holder på å kolonisere seg for å utvinne planetens enorme naturressurser. Dessverre bor det en menneskeliknende art kalt Na'vi på denne planeten som ikke er så fan av at menneskene tar seg til rette. Bla bla, du ser det åpenlyse politiske budskapet, noe jeg egentlig ikke kunne brydd meg mindre om, det er faktisk ikke historien som er viktig i denne filmen.

Avatar har for meg satt en ny standard for hva film kan være. I hvertfall i sjangeren adventure/fantasy/sci-fi. Dette er virkelighetsflukt i høyeste grad, det nærmeste jeg har vært virtual reality. Da jeg gikk ut av kinosalen hadde jeg i nesten 3 timer vært på planeten Pandora. Jeg elsker sånne filmer! Noe av det mest interessante jeg kan tenke meg er å dagdrømme og fantasere om og prøve å forestille meg det ukjente, hvordan fremtiden blir og hvordan det er på andre planeter osv. Noe av det morsomste med sci-fi sjangeren er å se andres idéer om dette. Det jeg synes var best med Avatar var den utrolig troverdige, detaljrike, idylliske skildringen av en slik idé, og filmens evne til å suge meg totalt inn i denne idéen. Fra den fascinerende avanserte teknologien vi ser hos menneskenes baser og fartøyer til den jaw-dropping nydelig vakre naturen på Pandora. Det er håpet og troen på at det en gang vil eksistere noe liknende i fremtiden som gjør at jeg er interessert i å fryses ned for senere gjenopplivning hvis jeg noengang får råd til det ved slutten av livet mitt (mer om kryogenikk i et fremtidig blogginnlegg, uvisst når dette blir :p).

Avatar er en film jeg føler fortjener respekt og anerkjennelse, rett og slett på grunn av alt arbeidet som må ligge bak denne filmen. Fy faen for et prosjekt det må ha vært! Tenk å begynne på noe sånt! Alle detaljene i bildet! Alle lydeffektene passer perfekt og høres totalt autentiske ut!

Historien i Avatar er enkel og banal, men det er akkurat sånn den trenger å være for denne filmen. Det er ikke meningen å sitte med en mental kabal under filmen for å forstå en eventuell plot-twist eller oppdage geniale kunstneriske metaforer. Jeg vil skryte av skuespillet til bl.a Zoe Saldana som spiller Neytiri, den kvinnelige hovedrollen. Jeg ble imponert over hvordan hun ved hjelp av stemmen klarte å formidle følelser til tross for at hun har et blått CGI-ansikt. Skrikingen da hun var sint, den hese desperate stemmen da hun var redd, og mest av alt, den brutale hulkende gråten da ting var som verst. Jeg tror kanskje ikke alle er enige med meg her, men jeg fikk gåsehud flere ganger hvertfall. Dette er bare ett eksempel på hvordan denne filmen viser at det ikke alltid er hva som blir sagt som er viktigst, men hvordan.

Avatar er uten tvil en style-over-substance film og jeg synes litt synd på de som ikke klarer å nyte slike filmer for det de er. Ja, det skinner tvers igjennom at dette er en amerikansk film. Vi har den latterlig stereoptypiske, slemme, arrete militærkarakteren med hjerte av stein og vi har smertelige hårete replikker som "You're not the only one with weapons, bitch!" Det er allikevel ikke nok til å trekke karakteren min mer ned enn fra full pott, til: 9/10. Som underholdningsopplevelse var nemlig denne filmen perfekt, kanskje den beste jeg noen gang har opplevd i form av film.

Jeg gleder meg til å se denne filmen igjen! Tenker jeg kommer til å se den minst 1 gang til på kino i 3D, forhåpentligvis blir det allerede i romjulen. Etter det gleder jeg meg til å kjøpe den på Blu-Ray, regner med den kommer som 3D-versjon så da blir det innkjøp av 3D-briller også! :D

Alle burde se denne filmen, jeg får lyst til å ta med meg foreldre og besteforeldre sånn at de skjønner hva som er mulig i 2009 og kanskje får dem til å dagdrømme mer. Jeg skulle ønske at fattige barn i krigsherjede land som kanskje aldri har vært på kino får sjansen til å oppleve denne filmen sånn som jeg har gjort.

Det høres kanskje ut som jeg har blitt helt frelst eller var rusa på heroin da jeg så denne filmen, og det er egentlig ikke inntrykket jeg ønsker å gi i det hele tatt. Jeg er ikke noe Avatar/James Cameron/Sci-Fi/Hollywood/CGI-fanboy eller blottet for kritisk sans. Det bare ble sånn, Avatar var en veldig stor opplevelse som jeg kommer til å huske lenge.

Trailer 1
Trailer 2


Dagens musikktips må bli en jævlig digg sang, dette er en av mine absolutte popfavoritter:
Moto Boy - Blue Motorbike Hypem.com. Spotify.

Møsses Top 10 Albums 2009

Dette er et relativt langt innlegg, kudos til de som gidder å lese gjennom hele. For at flest mulig skal få det med seg, og for å ha noe å høre på mens man leser legger jeg ut en spotifylisten med mesteparten av lista her på toppen.

Møsses Top 10 Albums 2009 Spotify Playlist

Jeg hater egentlig å lage lister, jeg klarer ikke å velge om jeg liker en ting foran en annen, det er nesten helt umulig for meg. Allikevel har jeg nå laget en liste med de 10 albumene jeg liker best fra 2009. Dette er en totalt subjektiv liste som jeg egentlig skriver mest for min egen skyld. Det skal sies at nummereringen ikke er det viktigste her, det er først og fremst en samling av 10 bra album jeg har hørt på en del og kost meg mye med i år og som jeg har lyst å dele med dha intarweb. Here it is:

#01: Laleh - Me And Simon

Dette er det albumet jeg har hørt mest på i år av alle på listen. Laleh er en Iransk-Svensk singer/songwriter som i forholdsvis ung alder allerede har vunnet flere svenske Grammis-priser (Svensk Spellemanspris / Grammyaward). Dette er den beste plata hennes hittil synes jeg, og den er stappfull av sjarmerende, nydelig musikk. Jeg får gåsehud, klump i halsen, støv i øyet, you name it, av denne plata. Ikke fordi sangene er så triste eller rørende eller noe sånt, men fordi de er så jævlig bra og full av sjel. Laleh synger med hjertet og jeg går og nynner og synger på mange av sangene både alene og til irritasjon for andre. Jeg hadde gledet meg til å se dette naturtalentet live da hun spilte i Oslo 29. november, men da hadde jeg såklart helvetes jævla hjemeeeksamen og hadde sannsynligvis ikke klart å bli ferdig med den om jeg dro. Årets bitreste konsert å gå glipp av for min del. Dødsbra album, enkelt og greit.

Smakebit: YouTube. Spotify.

#02: Gossip - Music For Men

Gossip, eller The Gossip som de kalte seg tidligere, er et homoband med attitude som jeg kan skryte av å ha fulgt med på ganske lenge. Jeg fikk både klem og autografen til vokalisten, Beth Ditto, før de hadde spilt sin første konsert i Norge tror jeg! Se bilde her. Det står ”Respect me, you bitch!” Haha jeg husker jeg var fornøyd da jeg leste hva den dundra hadde skrevet etter bjørneklemmen jeg fikk. Hvis du synes T-skjorta autografen er skrevet på ser skitten ut tar du helt rett, den er jævlig skitten ettersom jeg aldri har vasket den i frykt for at denne og en del andre signaturer skulle forsvinne. Har også hatt på meg trøya i russetida bl.a. så det forklarer også en del. Men nå sporet jeg av veldig. Gossip er et jævlig tøft band som spiller funky, energisk rock og dette er den beste plata deres hittils, med flere dødsfengende låter fulle av energi. Digger spesielt den kule bass-spillingen og vokalen til Beth Ditto i alle låtene. Dette er en plate som passer bra til vorspiel og fest, det er synd det ikke kommer flere rockealbum det går an å danse til, men det gjør heldigvis denne.

Smakebit: YouTube. Spotify.

#03: Miike Snow - Miike Snow

Denne svenske elektropop-trioen har jeg nevnt i opptil flere innlegg tidligere og det er bare helt naturlig at debutalbumet deres er med på denne lista. Jeg husker jeg var hjemme i Tønsberg en tur og kjørte bil da jeg hørt den første singelen deres, Animal, for første gang. Som alltid når jeg hører en kul sang på radio fikk jeg ikke med meg introduksjonen og konsentrerte meg i noen minutter nesten mer om å fange opp teksten enn å kjøre bil. Takket være dette var det lett å finne sangen da jeg kom hjem og det tok ikke lang tid før jeg faktisk kjøpte albumet, noe jeg skal innrømme at jeg sjelden gjør. Albumet er et friskt pust for å si det mildt, beste elektroniske jeg har hørt siden Justice og Crystal Castles, kanskje. Platen inneholder ca 50% slække og 50% energiske låter, og jeg liker de sistnevnte best. De slække er gode de og, men det hender oftere at jeg skipper forbi de. Svenskene er som oftest bedre enn oss nordmenn (sorry, Röyksopp) og denne plata kan godt brukes som eksempel på dette. Les for øvrig konsertanmeldelse av Miike Snow lenger ned i bloggen!

Smakebit: YouTube. Spotify.

#04: Yeah Yeah Yeahs - It's Blitz!

Yeah Yeah Yeahs er kanskje det aller beste rockebandet med kvinnelig vokalist som holder på i dag. Jeg har alltid digget den upolerte, litt lo-fi, alternative stilen deres, og på det siste albumet deres prøver de seg på det som er den udiskutable trenden blant indierock-band for tiden, de tar en ”elektronisk vri”. Dette er en trend jeg digger hardt og det funker selvfølgelig bra for Yeah Yeah Yeahs også. Masse fete låter her, skikkelig digg synth og jeg har ikke akkurat peiling på dette, men jeg får inntrykk av en skikkelig tight og perfeksjonert produksjon av hele albumet. Mange har forresten prøvd seg på remixer (1, 2, 3) av noen av låtene, og det har endt opp med et par skikkelig bra klubbhits. Dette albumet tror jeg har imponert mange, jeg har blant annet lest flere andre topp 10-kåringer og liknende hvor Yeah Yeah Yeahs er bra representert, og det er det god grunn til.

Smakebit: YouTube. Spotify.

#05: The xx - xx

The xx, for et navn. Jaja, de er sikkert emo’er de barna her, men det får de lov til siden de tydeligvis også er genier. Fra London, England (hvor ellers?), kommer dette indiebandet som spiller deilig melankolsk elektronisk rock. Jeg oppdaget dette bandet ganske seint i år, seint nok til at jeg ikke hadde råd til å kjøpe billetter til konserten de skal spille på Garage i januar før det ble utsolgt. HELVETE! Forbannet være min usle studentøkonomi! De bør legge ut ekstra billetter i døra hvis de veit hva som er best for dem. Noe av det som gjør musikken til The xx så digg å høre på er at de, som mange andre nå for tiden, er så flinke til å blande organisk og elektronisk lyd. I tillegg synger både ei jente og en gutt og begge har ganske fine stemmer. Det høres ut som de er dopa eller har 3 i promille noen ganger og det funker bra synes jeg. Plutselig høres noen av låtene ut som Sigur Rós, plutselig kommer den kule gitarlyden som er i Pixies’ "Here Comes Your Man". Dette er lyden av 2009, skikkelig trendy og in, sånn som EKTE bloggere med tjukkramma briller skriver om. Dette albumet MÅ være med på denne listen rett og slett.

Smakebit: YouTube. Spotify.

#06: Jonathan Johansson - En Hand I Himlen

Man skulle kanskje tro at jeg har fått en fetish for Sverige, men det er ikke med vilje at det er 3 svenske artister på denne lista. Jonathan Johansson spiller behagelig indiepop, passe elektrisk krydret med synth, som er så innmari digg. Musikken kan minne litt om Moto Boy, og også litt om Tears For Fears, bare mindre emo. En av låtene på plata, "Alla Vill Ha Hela Världen", er faktisk en svensk coverversjon av Tears For Fears’ "Everybody Wants To Rule The World". Den har fått mye oppmerksomhet og er visst av mange som har hørt den ansett som en av de bedre coverversjonene ever. Jeg hater meg selv for det, men jeg klarer ikke å høre denne sangen uten å få assosiasjoner til Brannmann Sam melodien, noe som ødelegger bittelitt for at denne sangen skal være en av mine yndlinger på plata. Tittellåta er uten tvil den beste på dette albumet, best beskrevet som balsam for sjela. Jeg skulle egentlig se han på Slottsfjellfestivalen i år, men jeg var fyllesjuk og sov da han spilte. Tragisk å sette opp en så bra artist til å åpne den siste festivaldagen spør du meg. Synes jeg kan huske broren min sa det regnet og at det var dårlig publikum, noe som sikkert var kjipt for Jonathan, men litt trøstende for meg :p Han skal nemlig spille under by:Larm i februar, så kom og se.

Smakebit: YouTube. Spotify.

#07: The Big Pink - A Brief History Of Love

The Big Pink føyer seg inn i rekken av gode electrorock-band som det florerer av om dagen. Dette britiske bandet beveger seg i post-rock/noise/shoegaze landskapet, noe jeg egentlig ikke er særlig fan av, men dette bandet får det absolutt til å funke for meg. Jeg tenkte for meg selv en gang at de er litt som Fuck Buttons, bare mye lettere å like. Denne plata er som veldig mange andre gode plater litt vanskelig å få taket på ved første gjennomlytting, men ikke gi opp, gradvis vokser den på deg og du ender opp med å like den bare bedre og bedre. Sånn var det hvertfall med meg. Som dere ser er det en naken dame på albumcoveret, noe jeg også nevnte i forbindelse med ”dagens musikktips” i et tidligere innlegg. Disse gutta her har skjønt det med andre ord, musikkbransjen er tøff, og alle skitne triks brukes for å tjene mest mulig spenn, inkludert trikset som kort kan oppsummeres med ”sex selger”. Men nå kan det hende jeg tøyset litt, for jeg mener egentlig ikke at dette albumet trenger pupper på coveret for å selge i det hele tatt, det er nemlig skikkelig bra! Puppene får vi ta som en bonus :)

Smakebit: YouTube. Spotify.

#08: Tellusalie - The Man Across The Fountain

Tellusalie er et norsk band fra Fredrikstad, og jeg har dessverre aldri hørt om dem før de slapp dette albumet, som er deres tredje. Det virker som om bandet er ganske sjenerte og er nok mer opptatt av å øve og lage ny, bra musikk enn å turnere og intervjues. Sjangeren kan beskrives som indie-folkrock med hint av country. En del av låtene kan minne litt om Neil Young og Grizzly Bear, og det er jo bra. Dette er det albumet på listen som har jevnest kvalitet på låtene sine. Det er vanskelig å velge favorittlåt og det er enda vanskeligere å peke ut en dårlig låt, til tross for at plata har hele 18 spor. Jeg vil tippe dette for de fleste er listens mest ukjente album, og det er veldig synd. Dette er rett og slett en av de platene som du bare aldri går lei av og hører gjennom flere ganger på rad uten å skippe en eneste låt.

Smakebit: Spotify.

#09: Grizzly Bear - Veckatimest

Dette er plata jeg ser på som listens musikalske mesterverk. Liksom på en teknisk måte. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg ser for meg at yrkesmusikere vil kunne plukke musikken fra hverandre og analysere den i hundre år uten å gå lei. I disse låtene er det nemlig flere lag med magi, og det er på en måte et veldig kunstnerisk preg på alt sammen. Eksperimentell indie-folk-rock, ganske lo-fi med snev av jazz. Dette er musikk du får mest ut av når du kan konsentrere deg om bare musikken, lukke øynene og høre etter, med eller uten bevissthetsutvidende stimuli. Funker dårlig som bakgrunnsmusikk med andre ord. De spilte live på Øyafestivalen i sommer, og de tok nok en litt annen vri på det der enn i studioet, men det fungerte faktisk overraskende bra. Den største forskjellen var at vokalen ikke kom like godt frem, og det ødela litt siden for eksempel den følsomme åpningsstrofen i låta ”I Live With You” mister all evne til å fremkalle frysninger, noe den gjør i høy grad på albumversjonen. Artsy fartsy vil kanskje noen si, men kjempebra album som man oppdager noe nytt ved etter hver gjennomlytting.

Smakebit: YouTube. Hypem.com.

#10: Chris Lee - Love Ghost

Hittils har denne listen manglet en ting: hiphop/r&b (negermusikk). Her kommer det, han heter Chris Lee og han er jammen meg hvit, til og med norsk, ja han er faktisk fra Oslo og var i gamle dager fast inventar på jobben. Chris Lee har holdt på med hiphop lenge, han har blant annet vært en del i statene og samarbeidet med ekte gangstere der. Det er ikke alle norske hiphop-artister som får med amerikanske Too $hort på plata si, det er helt sikkert. Jeg husker jeg hørte den forrige plata til Chris Lee, men jeg klarte ikke helt å like den, den ble kanskje for slapp og kjedelig, jeg husker ikke for å være ærlig. Denne plata derimot er helt annerledes og et stooort skritt i riktig retning. Dette er en plate med internasjonal standard, den er bra produsert og Chris Lee er flink til å synge, rime og rappe. Det sykeste med hele plata er nesten at det er den eneste jeg har hørt hvor the infamous auto-tune effect høres fett ut! Hør selv, jeg synes det er jævlig fett. Spesielt på remixen av ”Monkey” med OnklP og Joddski. ”Shake that junk in the trunk like I told ya! Shake-that-junk-in-the-trunk-like-I-told-ya! Shakkajakkaratraklækkatoooldja!” Haha jeg blir i godt humør, dette er partystemning ass.

Smakebit: YouTube. Spotify.

Det er vanskelig å velge bare 10 album så jeg må ha med noen runnerups også:

Julian Casablancas - Phrazes For The Young
Kent - Röd
Kings Of Convenience - Declaration of Dependence
Air - Love 2
Metric - Fantasies
Muse - The Resistance
Phoenix - Wolfgang Amadeus Phoenix
Vinter In Hollywood - Outbreak
The Whitest Boy Alive - Rules
Bob Hund - Folkmusik För Folk Som Inte Kan Bete Sig Som Folk
Eminem - Relapse
Passion Pit - Manners
Röyksopp - Junior
La Roux - La Roux
Franz Ferdinand - Tonight
The Antlers - Hospice
Animal Collective - Merriweather Post Pavillion
Tinted Windows - Tinted Windows
BigBang - Edendale
Katzenjammer - Le Pop
Fjorden Baby! - Fjorden Baby!


Sånn, det får holde, men jeg skal såklart ta med dagens musikktips. Denne låta hører til et album som ikke har kommet ennå, men som jeg gleder meg veldig til. Kanskje det blir med på neste års liste :p Dette er det nye bandet til Trond Andreassen, geniet bak bandet Ricochets.

Navigators - Wall Of Stone YouTube (live). Spotify.

Juleferie og ekte biff

Veldig lenge siden forrige innlegg nå, det har rett og slett vært alt for mye pes og stress med eksamen i det siste. Jeg hadde siste hjemmeeksamen i helga, og etter 3 helvetesdøgn uten like med alt for lite søvn, alt for lite sunn mat og alt for mye Redbull kunne jeg endelig levere oppgaven i går, mandag formiddag. I dag har jeg vært på intervju til en ny stilling på jobben, og etter jeg kom hjem begynte det å gå opp for meg at jeg faktisk har juleferie! :D Resten av dagen har jeg egentlig vært i ren gledesrus!

Dette måtte såklart feires, så jeg tok med kona (les: samboer/fetter/kompis Fredrik) på juleshopping og restaurantbesøk! På tide å få kjøpt inn årets julegaver, så like greit å slå to fluer i en smekk liksom. Å kjøpe ting til andre er jo lettere sagt enn gjort, og det endte egentlig akkurat som jeg hadde fryktet: Fikk bare kjøpt en halv julegave og 2 ting til meg selv...

Har ikke turt å kjøpe dette før etter eksamensperioden, og det tror jeg var lurt


Har savnet en eggdeler på kjøkkenet i lengre tid nå!

Etter den mer eller mindre mislykka juleshoppinga dro vi på biffrestauranten Tranchér nederst på Grünerløkka! Har hatt lyst å dra hit alt for lenge og i dag passet det innmari bra. Både Fredrik og jeg er matvrak deluxe og hadde store forhåpninger til denne restauranten som har fått så mye skryt, og den skuffet faen meg ikke heller! Jeg skal ikke skryte på meg å ha spist veldig mye ute akkurat, men for what it's worth: dette må være en av mine aller beste restaurantopplevelser noensinne! På Tranchér har de bare én hovedrett: biff entrecôte. Og den har de peiling på. Fra hjemmesiden:

Kun det absolutt beste kjøttet fra de beste leverandører

Kjøttet modnes og mørnes til perfeksjon

Kjøttet renses nøyaktig og kun de beste delene anvendes

Kjøttet grilles på høy temperatur for den gode grillsmaken

Kjøttet helstekes på lav varme for maksimal saftighet

Kjøttet hviler etter steking for fløyelsmyk mørhet

Kjøttet trancheres umiddelbart før servering for den beste opplevelsen

Jeg tror servitøren (må ha vært den hyggeligste svensken i Oslo) sa at de brukte over 4 timer på å tilberede biffen, og det forundrer meg ikke, det var den saftigste, møreste, beste jeg noengang har smakt. Ved siden av kan man velge mellom en del forskjellig tilbehør, jeg valgte marinert sopp (jææææævlig god), løk og fløtegratinerte poteter og rødvinssky. Det virka som de hadde veldig peiling på rødvin der, men vi valgte øl istedet, San Miguel på kran er ikke akkurat å forakte. Etter å ha spist oss perfekt mette kjørte vi rett på med créme brûlée og kaffi. Prikken over i'en. Dette festmåltidet kostet oss tilsammen ikke mer enn 1000 kr inkludert generøst med tips! Gotta love Oslo Øst.

Dette bildet jeg fant på nettet er tatt om dagen og gir langtifra godt nok inntrykk av den hjemmekoselige, lune og varme atmosfæren på Tranchér om kvelden.

Dette må bli terningkast 6 fra meg, hit gleder jeg meg til å komme tilbake. Anbefales.

Siden jeg er i så godt humør i dag har jeg egentlig mest lyst til å dra ut og feste, men har fortsatt et heftig underskudd på søvn og kjenner at det hadde blitt overkill. Allikevel blir dagens musikktips en skikkelig festlåt. Mye kul disco-inspirert partymusikk om dagen forresten, inkludert denne. Nytes med høy lyd og masse bass.

Fake Blood - I Think I Like It YouTube. Hypem.com (finnes ikke på Spotify, nei...)

Lyset i tunnelen / Brother Ali / F.M.C.

Aaaaah den verste delen av eksamensperioden er endelig over. 3 eksamener på 1 uke er litt i meste laget for meg ass. Nå er det bare 1 igjen, og jeg har 1 uke å slappe av / lese på før det :p Begynner som sagt å se lyset i tunnelen nå og har en skikkelig god følelse, som jeg alltid har etter en overstått eksamen egentlig...

For å feire denne digge dagen tok jeg en tur innom polet på vei hjem fra eksamen og kjøpte de 2 siste flaskene i hele Oslo av min favoritt-rødvin, Castillo de Almansa. Den skal såklart fjernes fra Vinmonopolets sortiment, så nå må jeg finne meg en ny vin å like :/

Det er ikke bare rødvin som hjelper på humøret, nye ting å glede seg til er for eksempel alltid gøy. Fant nettop ut at Brother Ali skal spille i Oslo 5. mars 2010. Anbefaler alle å sjekke ut Brother Ali om du ikke har hørt om han før og bli med å se han på Livingroom til våren.



Dagens musikktips skal jeg vie til en kompis jeg ble kjent med på jobben. Sebastian, a.k.a. F.M.C. gjorde det mange drømmer om: he quit his dayjob og nå lever han av det han liker best, nemlig å lage musikk og spinne skiver som DJ. Det må være jævlig digg, og er noe jeg både misunner og beundrer :p Det er sikkert noen som leser dette som har tilbragt noen kvelder med meg på Café con Bar, det var F.M.C. som fikk deg til å danse! Anyways, nå har han kommet med mixtape og musikkvideo til låta Move Up. Mixtapen finner du her, og videoen finner du her. Enjoy!

F.M.C.

Female Vocalists & Singer/Songwriters

Jeg elsker musikk, og jeg fant for en stund siden ut via last.fm at noen av sjangerne jeg hører aller mest på er "Female Vocalist" og "Female Singer/Songwriter". Jeg husker jeg ble litt overrasket, men etter å ha tenkt litt på det ga det mer mening. Det finnes sinnsykt mange bra kvinnelige soloartister. Det virker som om gutta helst vil spille i band, mens de kvinnelige talentene gjerne klarer seg alene med kassegitaren.

Jenter er kanskje mer glad i å skrive sine egne tekster og alt det der enn gutter, jeg vet ikke, men uansett hva forklaringen er fikk jeg på vei hjem fra eksamen i dag lyst til å lage en skikkelig playlist med noen av de beste kvinnelige artistene jeg vet om. Jeg har prøvd å holde meg strictly til sjangerne nevnt ovenfor, men i min lidenskapelige iver kan det hende jeg har lurt inn noen låter som er mer Jazz, Soul, Disco, Pop, R&B eller Rock enn Female Vocalist & Singer/Songwriters, men det er såklart damer som synger på alle låtene og bare 100% skikkelig bra musikk!

Her er:

Møsses Female Vocalists & Singer/Songwriters Spotify Playlist!
203 låter / 13 timer med musikk forresten :)
Anbefaler å ha på random, så blir det en god blanding!

Dessverre har Spotify mange mangler, f.eks fant jeg ikke Martha Wainwright, Eva Cassidy, CocoRosie og Tracy Chapman, artister jeg veldig gjerne skulle hatt med i playlisten, men sånn er det... Og for de som skal disse for at jeg har med Céline Dion: "Speak to the elbow, 'cause the hand is on vacation!"

Nå skal jeg kanskje begynne å pugge litt pristeori, siden jeg har eksamen på fredag.

Slenger med dagens musikktips også, med grov, barsk mannestemme. I tilfelle det er noen som HATER kvinnelige artister...

The Box Tops - The Letter YouTube. Spotify.

En god start på dagen...

Det har blitt lenge siden forrige innlegg nå, og det er ikke uten grunn. Eksamensperioden har begynt for meg som for de fleste andre studenter, og det er noe dritt. For meg og de mange andre som kjører skippertakmetoden er det ekstra dritt.

For min del fikk jeg også en helt vidunderlig start på disse fæle ukene. Jeg satt på T-banen på vei mot Hasle T-banestasjon i ferd med å komme for sent til engelsk-eksamen på onsdag. I det jeg reiste meg for å gjøre meg klar til å gå av var jeg så heldig å bli bedt om å fremvise gyldig reisebevis av en sivil billettkontrollør. Jeg pleier å kjøpe månedskort og var nesten ikke irritert en gang over at jeg måtte dra fram lommeboka med månedskort og studentbevis nå rett før jeg skulle gå av. Da T-banen hadde begynt å bremse og jeg endelig fikk fiklet fram den forbanna papirbiten oppdaget jeg at jeg faenmeg hadde glemt å stemple månedskortet etter at jeg kjøpte det for noen dager siden. Stressnivået steg fra ca. 1000 til 359755. Den dårlige starten på dagen hadde gått fra "rekke eksamen i absolutt siste liten" til "komme for sent til eksamen fordi jeg fikk bot for å ikke ha stemplet månedskortet jeg har kjøpt ærlig og redelig hver eneste måned siden jeg flyttet til Oslo". Det var rett før det svartnet for meg, men jeg klarte å dra med meg den lille kontrollørdama fra T-banevogna og ut i regnværet og 2 plussgrader hvor jeg begynte å forklare situasjonen. Jeg fant frem kvitteringer for de to siste månedskortene jeg kjøpte i November og Oktober, men det var ingen unnskyldning. Ingen forklaring er god nok for den som har hørt alt tjue ganger før, forståelig nok. Jeg måtte bare bite i det mildt sagt sure eplet og bli ferdig med hele greia så jeg kunne løpe bort og inn til eksamenslokalene. Jeg rakk ikke å betale 750 kroner på stedet, så fikk heller en regning på 900 kroner :)

Koselig på Hasle

En start på dagen som dette gir virkelig grunnlag for den konsentrerte og rolige mentale tilstanden som er kjekk å ha før en 5-timers skriftelig eksamen :)

Og nå sitter jeg her i nervøs koffein-rus etter jobbing med en jævlig kjedelig hjemmeeksamen i hele dag og føler jeg egentlig burde vært på fylla etter Air-konserten som var på Sentrum Scene i kveld. Dritt, det tar sikkert hundre år før de besøker Norge igjen!

Air

Det var det for denne gang, jeg håper ikke neste innlegg blir i samme personlige fortellende stil som dette, men jeg måtte bare klage litt.

Air funker heldigvis bra for å senke stressnivået litt og siden det sikkert er mange andre som er stressa om dagen blir dagens musikktips en gammel og en ny Air-låt.
Playground Love. YouTube. Spotify.
African Velvet. YouTube. Spotify.

Miike Snow på Blå

Endelig var det tid for konsert med Miike Snow. Hadde gledet meg til denne noen måneder nå og var rimelig gira. Tok faktisk taxi fra grønland til brenneriveien for å ikke komme for sent! Det var jo såklart helt unødvendig, jeg rakk å få med meg minst en halvtime av et relativt kjedelig warm-up band. Det er jo ytterst sjeldent at en konsert starter til oppgitt tid, men siden det stod "NB! Tidlig konserstart!" på billettene var det ikke noe vits i å gamble akkurat denne kvelden.

Selve konserten startet med en rimelig rolig låt, jeg tror det var Silvia, og de spilte seg gjennom nesten hele albumet deres i løpet av konserten. Det utvilsomme høydepunktet kom ca midt i konserten i form av Animal, og det var jævlig fett! Musikk av denne typen er ikke alltid så lett å spille live har jeg inntrykk av, men det deilige anlegget på Blå blæstet ut noe som var kulere enn både albumversjonen og samtlige tyngre remixer jeg har hørt. Hundrevis av dedikerte fans danset seg svette og lo og sang med, kongestemning. Akkurat der og da var det en av årets beste konsertopplevelser for min del, men dessverre så klarte de ikke å holde trykket oppe resten av konserten. Rett etter Animal spilte de Sans Solei, en skikkelig rolig låt som er fin å høre på, men dessverre har en skikkelig bedøvende effekt på publikim. De fikk opp stemningen igjen med mer energiske låter som Plastic Jungle, men plutselig var det hele slutt. Det var forresten ikke helt plutselig, for de avsluttet med å dra ut den siste låta i det uendelige. Jeg tipper det var nesten 10 minutter med støysynth over en monoton housebeat som sikkert er digg for de som har tatt ecstasy, men for resten av oss ble det plutselig veldig fristende å gå og pisse, ta seg en sigg eller gå i baren. Publikum blei utålmodig rett og slett, og da de gikk av scenen og det ble klappet og ropt om mer kom de heller ikke tilbake igjen. Kjiiiiiipt.

Terningen lander på 4 for Miike Snow denne kvelden. Kunne vært en 6'er, men bandet må ha prøvd å erte oss med vilje eller noe ved å avslutte på denne måten med minst 1 eller 2 kule sanger igjen på lur.

Etter konserten var kvelden langt fra over, det var skikkelig fest på Blå denne kvelden med en gjeng skikkelig tungvekter-DJ'er fra The Bronx, New York. Det sier seg selv at det var mye episk musikk denne kvelden, mye feit hip-hop og den mest vellykkete Michael Jackson-tributen hittils. May he rest in peace.

Helt til slutt, jeg begynner å bli jævlig lei av at dansegulvet på Blå er laget av glasskår! Jeg aner ikke hvordan eller når dette begynte, men det er tydeligvis blitt en allmen akseptert sannhet at på Blå, her kan man bare slippe glasset rett ned. Siden sist jeg var på Blå har det jammen blitt mange som kaster glasset i gulvet også. Greit med plastglass på festival liksom, men faen heller, det er jævlig ubehagelig å vasse rundt i klissent glasskår i 3 timer. Jeg lurer på om alle andre enn meg synes det er digg eller noe. I tillegg blir det innmari skittent med all drikken som ellers ikke ville havnet på gulvet, noe som gjør at skoa er fulle av sølete dritt og riper når du våkner dagen etter en tur på Blå. Så til alle de som ikke klarer å finne et sted å sette fra seg glasset sitt: faen ta dere!

Dagens musikktips kan du bare glemme å spille med lusne laptophøyttalere, denne låta trenger volumet på 11 og bassen på "+" for å ytes full rettferdighet.
Little Boots - Stuck on Repeat (Fake Blood Remix)
YouTube. Hypem.com. (låta er ikke på Spotify)

Årets Julegave

Woohoo, da er årets julegave endelig å få kjøpt! Vet ikke helt om jeg skal kjøpe den til meg selv med en gang eller ønske meg den fra mor, men jeg skal hvertfall ha Slottsfjellfestivalens julepakke. Det vil si festivalpass med inngang til alle festivalens 3 dager og en T-skjorte på kjøpet. Pakka koster ikke mer en 1000 spenn, noe som er ganske mye billigere enn f.eks Hove (1910 kr?) og Øya (1850 kr?) sine festivalpass. Jeg pleier hvertfall å føle at jeg har mye bedre råd til øl og morro under selve festivalen når jeg ikke har festivalpasskjøp friskt i minne og kontohistorikk, så dette vil jeg si er et lurt tips!

Men det er andre ting å glede seg til før festivalsommeren, konsert med Miike Snow etterfulgt av JUICY 5-års jubileum på BLÅ på lørdag for eksempel! Miike Snow er dessverre utsolgt, men det er fortsatt masse billetter til klubbkonseptet etterpå. Koster 150 kroner og er garantert verdt pengene, dette blir en syk kveld tror jeg!

Dagens musikktips må jeg takke Haakon for. Han tipset meg her om dagen om The Big Pink, et Britisk electroshoegazerock band (lol jeg hater å sjangerdefinere musikk, det blir som oftest bare teit). Jævlig digg musikk som slår f.eks 120 Days og Fuck Buttons ned i støvlene for å sammenlikne med noen. De har forresten pupper på platecoveret, noe som alltid er et pluss. Du har kanskje hørt hit'en Dominos før, men jeg vil at du skal sjekke ut:

The Big Pink - Velvet YouTube. Spotify.

På vegne av venner

Gikk og kjøpte meg denne "boka" til Kristopher Schau i pausen på skolen i dag. Hadde sikkert kjøpt og lest den samme dag den kom ut hvis jeg hadde penger, men fikk altså ikke lest den før i dag. Tok ikke lang tid heller, kanskje 1 time. Litt stivt med 160 kr for ei lefse på 90 sider kanskje? Jeje penger har vi nok av, hvertfall i et par uker til...

Jeg har alltid hatt sansen for Kristopher Schau, det er mange ting jeg liker med han. For det første er jeg generelt fan av jackass-humoren som Kristopher har underholdt oss med i norsk radio og TV opp gjennom åra, for det andre digger jeg mye av musikken hans, f.eks Gartnerlosjen, Hurra Torpedo og til dels The Cumshots også. Det tredje er at det virker som han nekter å bli "voksen", han har liksom så barnslig og kul innstilling til livet. Nesten alt han tar i blir til gull i mine øyne, og denne lille boka er ikke noe unntak.

Som mange sikkert vet handler boka om begravelser arrangert av kommunen, signert i dødsannonsene med "på vegne av venner". Det er jo egentlig et innmari interessant tema, tenk på alle de ensomme menneskene som dør uten at noen vet om det eller bryr seg. Ekstra interessant er det å lese når Kristopher Schau er den som tar for seg dette. Man blir litt mer kjent med han som person og skjønner at han ikke bare er en sex, drugs & rock'n'roll morromann, men en følsom mann som går og tenker på mye rart.

Anbefaler alle å lese boka, den tar ikke akkurat lang tid og får deg til å tenke litt. Bare å si fra om noen vil låne den forresten...

Dagens musikktips må bli en melankolsk en. Jeg har forresten en svakhet for musikk av kvinnelige singer/songwriters.

Cat Power - The Greatest YouTube. Spotify.

Paranormal Activity

Nettop vært og sett førpremieren av Paranormal Activity på kino, og kan si med en gang at jeg ble skuffet. Hadde store forhåpninger, det sies jo overalt at denne filmen er så innmari skummel, og i traileren ser man jo publikum skvetter som faen osv. Men så skummel var den altså ikke syntes jeg. De filmet faktisk oss i publikum i kveld også, men tviler på at de får laget en like bra trailer av dette, hvertfall ikke av meg.

Det er en lavbudsjettsfilm og hele filmen er filmet med håndholdt kamera som hovedpersonene i filmen liksom bruker for å undersøke om de blir hjemsøkt. Akkurat som i The Blair Witch Project gjør dette at filmen virker veldig realistisk og skuespillerne som improviserer all dialogen er flinke og troverdige. Jeg merket at da det var natt i filmen var hele kinosalen musestille og totalt oppslukt i hva som skjedde på skjermen. Etterhvert som det blir mer og mer opplagt at det spøker som faen i dette huset blir det også mer skummelt for hver natt, men dessverre var filmen slutt før det ble skummelt nok for meg til at mine forventninger ble innfridd.

Alt i alt en bra debut-film fra regissøren Oren Peli, den har jo faktisk tjent helt sinnsykt mye penger (9 millioner dollar den første uka) og kostet veldig lite å lage (15 tusen dollar), i følge imdb.com er det faktisk den mest lønnsomme filmen ever som ble vist på færre enn 200 kinoer under åpningshelgen. Men grunnen til at denne filmen er blitt en så stor suksess er på grunn av all hypen.

Score: 6/10

Filmen hadde forresten i utgangspunktet en annerledes slutt enn den som endte opp i sluttversjonen. Steven Spielberg har visst vært innom med noen tips og triks, men etter hva jeg har lest på nettet virker den orginale slutten mye bedre. Spørs om ikke jeg blir nødt til å lete frem den før jeg legger meg i kveld.

Dagens musikktips: Le Tigre - The The Ending YouTube. Spotify.

Og sist, men ikke minst, siden en god gammeldags spøkelseshistorie er mye skumlere enn denne filmen: har DU opplevd noe psycho som du ikke kunne finne en naturlig forklaring på?

En kveld med a-ha

På lørdag fikk jeg en telefon fra jobben om at jeg hadde vunnet en såkalt a-ha VIP-pakke. Det vil si billett til konserten i Oslo Spektrum og gratis inngang på afterpartyet med Morten og co. Følte meg egentlig jævlig fyllesjuk og trøtt etter fredagens lønningspils, men valget mellom gratis konsert eller jobb var ikke så veldig vanskelig. Så da dro en gjeng av mine kollegaer, ei dame fra Bama som hadde ordnet hele pakka og meg på konsert.

I forrige innlegg ga jeg drammensbandet Donkeyboy tyn for den dårlige konserten de spilte på Øya i sommer, og ved en pussig tilfeldighet var det faktisk de som skulle varme opp for a-ha! Ikke verst egentlig, et band som ingen hadde hørt om i fjor spiller i år for et fullsatt Oslo Spektrum. Men dessverre ble jeg ikke videre imponert i dag heller. Lydbildet og bandets kjemi var mye bedre enn på Øya, men det skulle bare mangle når de spiller i Spektrum. Jeg syntes fortsatt de spiller kjedelig og sjelløs musikk. Når vokalisten i tillegg slenger ut fraser som "er det mange her i dag som har kjøpt plata vår eller?!" blir jeg litt kvalm egentlig.

Så over til hovedattraksjonen. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle forvente, har aldri sett a-ha live før og er ikke noe spesielt fan. Men da jeg satt og prøvde å tippe hvilke låter de kom til å spille gikk det opp for meg at de har flere hits enn du kan telle på to hender. a-ha har holdt på lenge og har kommet med noen gullkorn her og der. De åpnet med The Sun Always Shines On TV og allerede da skjønte jeg at det kom til å bli en kul opplevelse. Jævlig bra trykk fra scenen, Morten sang bra og musikken er jo megafengende. Etter Muse-konserten for et par uker siden og nå med a-ha har jeg også merket at standarden for lys- og scene-show har tatt et steg opp. Helt fantastisk heftige effekter, synes jeg hvertfall da.

De spilte mest gamle sanger, men såklart også noen fra den nyeste plata. De nye var ikke spesielt bra, med unntak av en sang som var ganske barsk, hvertfall live. Ganske sikker på at det var The Bandstand. Etter 2 timer med fengende popmusikk var konserten over, men ikke kvelden, vi var nemlig invitert på kjendisfest på Ballroom.

Kult å for en gangs skyld gli rett inn på rød løper forbi køen med håpefulle "vanlige" mennesker. Gratis champagne og kanapéer var også kult, men så begynte nedturen. Det er begrenset hvor lenge det er gøy å telle kjente fjes, spesielt når man ikke er kjent selv og føler seg litt teit. Dessuten spilte DJ'en utelukkende låter av typen "søvndyssende lounge/bakgrunnsmusikk". Vet ikke hvor lenge vi var der, jeg rakk å se Furuholmen og Savoy, men stakk før Morten Harket ankom festen tror jeg. Morsom kveld var det hvertfall!

Dagens musikk-tips blir ikke a-ha, men to låter fra svenske Miike Snow, som er det neste bandet jeg skal på konsert med, de spiller på Blå 21. november og det gleder jeg meg noe jævlig til! Det må bli to låter fordi det er så mange bra å velge mellom at jeg ikke klarer å bestemme meg for bare én. Sjekk ut:

A Horse Is Not A Home YouTube. Spotify.
Plastic Jungle YouTube. Spotify.

Slottsfjell 2010

Slottsfjellfestivalen har hvert år vært relativt tidlig ute med sitt første artistslipp og i år er ikke noe unntak. I dag tidlig ble de seks første artistene til en av norges beste musikkfestivaler sluppet.

Sivert Høyem
Jeg har faktisk ikke fått hørt så mye på soloplata til Sivert Høyem ennå, men det hadde jo vært rart om dette ikke skulle være like bra som det vi har fått servert fra Madrugada opp gjennom åra, så dette må jeg garantert sjekke ut snart.

Zeromancer
For de som har hørt om Seigmen bør ikke Zeromancer være et ukjent navn. Personlig er jeg ikke så veldig fan av sjangeren (industriell goth-rock?), men jeg har sett disse gutta live før, og det var en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. Den gang var det riktignok i form av Seigmen, men jeg har på følelsen at Zeromancer kanskje passer enda bedre live.

Donkeyboy
Dette bandet er jo i vinden om dagen med minst én one-hit-wonder som gjør seg godt på radio hvertfall. På Øya i sommer gjorde de en jævlig kjedelig og dårlig konsert, men vi får håpe at det var fordi de er et relativt ferskt band og at de får øvet masse før Slottsfjellfestivalen neste sommer.

Enslaved
Ikke fan av norsk metal, men det sies at dette er norges beste metalband om dagen, så gled dere de som vil :p

Jaako & Jay (FIN)
Eneste ikke-norske band i dette første slippet. Aldri hørt om de i det hele tatt før og det er jo ganske spennende! Det skal visstnok være et folk-punk band og det kan bli fett hvis de minner noe om de første jeg tenker på da: Flogging Molly.

Mhoo
Disse fikk jeg første gang vite om da jeg sjekket ut neste års by:Larm program. Veit ikke om jeg spår dette jente-country-bandet noen lang fremtid, men de har kazoo da! Det er jo alltid gøy :p

En ting er sikkert, festivalen som holdes hvert år på Slottsfjellet i Tønsberg har for meg etterhvert blitt sommerens store høydepunkt, og dette sier jeg ikke bare av patriotisme som Tønsberg-gutt. Spesielt de siste årene har festivalen fått mye skryt fra både norske og utelandske musikkjournalister, artister og sikkert mange av dine venner. Det er ikke uten grunn at BigBang valgte å spille inn mesteparten av den kommende live-DVD'en sin på Slottsfjell 2009!

Her kan dere se en liten trailer til DVD'en.

Og hva passer vel da bedre som dagens musikktips enn BigBang - Isabel! Husk å skru opp lyden!
YouTube. Spotify.

Blogg

Et sted må man jo starte. Akkurat nå orker jeg nemlig ikke å finne på noe ordentlig å skrive, men regner med det kommer av seg selv iløpet av de nærmeste dagene. Hverdagen min er for tiden preget av lite penger, lite søvn og en voksende følelse av at jeg virkelig burde begynne å forberede meg til eksamensperioden som setter inn for fullt om noen få uker. Har på følelsen av at neste innlegg vil ha noe med en av disse tingene å gjøre, med mindre jeg for eksempel finner en låt, film, konsert eller kanskje noe lol på internett i mellomtiden som jeg har lyst å skrive om.

Jeg tror forresten jeg skal komme med et musikk-tips i hvert eneste innlegg fremover. Ja, det bestemmer jeg meg for nå.

Det første tipset blir låta Tourist, sistesporet på den rimelig ferske soloplata til Julian Casablancas, vokalist og låtskriver i The Strokes. YouTube. Spotify.