En god start på dagen...

Det har blitt lenge siden forrige innlegg nå, og det er ikke uten grunn. Eksamensperioden har begynt for meg som for de fleste andre studenter, og det er noe dritt. For meg og de mange andre som kjører skippertakmetoden er det ekstra dritt.

For min del fikk jeg også en helt vidunderlig start på disse fæle ukene. Jeg satt på T-banen på vei mot Hasle T-banestasjon i ferd med å komme for sent til engelsk-eksamen på onsdag. I det jeg reiste meg for å gjøre meg klar til å gå av var jeg så heldig å bli bedt om å fremvise gyldig reisebevis av en sivil billettkontrollør. Jeg pleier å kjøpe månedskort og var nesten ikke irritert en gang over at jeg måtte dra fram lommeboka med månedskort og studentbevis nå rett før jeg skulle gå av. Da T-banen hadde begynt å bremse og jeg endelig fikk fiklet fram den forbanna papirbiten oppdaget jeg at jeg faenmeg hadde glemt å stemple månedskortet etter at jeg kjøpte det for noen dager siden. Stressnivået steg fra ca. 1000 til 359755. Den dårlige starten på dagen hadde gått fra "rekke eksamen i absolutt siste liten" til "komme for sent til eksamen fordi jeg fikk bot for å ikke ha stemplet månedskortet jeg har kjøpt ærlig og redelig hver eneste måned siden jeg flyttet til Oslo". Det var rett før det svartnet for meg, men jeg klarte å dra med meg den lille kontrollørdama fra T-banevogna og ut i regnværet og 2 plussgrader hvor jeg begynte å forklare situasjonen. Jeg fant frem kvitteringer for de to siste månedskortene jeg kjøpte i November og Oktober, men det var ingen unnskyldning. Ingen forklaring er god nok for den som har hørt alt tjue ganger før, forståelig nok. Jeg måtte bare bite i det mildt sagt sure eplet og bli ferdig med hele greia så jeg kunne løpe bort og inn til eksamenslokalene. Jeg rakk ikke å betale 750 kroner på stedet, så fikk heller en regning på 900 kroner :)

Koselig på Hasle

En start på dagen som dette gir virkelig grunnlag for den konsentrerte og rolige mentale tilstanden som er kjekk å ha før en 5-timers skriftelig eksamen :)

Og nå sitter jeg her i nervøs koffein-rus etter jobbing med en jævlig kjedelig hjemmeeksamen i hele dag og føler jeg egentlig burde vært på fylla etter Air-konserten som var på Sentrum Scene i kveld. Dritt, det tar sikkert hundre år før de besøker Norge igjen!

Air

Det var det for denne gang, jeg håper ikke neste innlegg blir i samme personlige fortellende stil som dette, men jeg måtte bare klage litt.

Air funker heldigvis bra for å senke stressnivået litt og siden det sikkert er mange andre som er stressa om dagen blir dagens musikktips en gammel og en ny Air-låt.
Playground Love. YouTube. Spotify.
African Velvet. YouTube. Spotify.

Miike Snow på Blå

Endelig var det tid for konsert med Miike Snow. Hadde gledet meg til denne noen måneder nå og var rimelig gira. Tok faktisk taxi fra grønland til brenneriveien for å ikke komme for sent! Det var jo såklart helt unødvendig, jeg rakk å få med meg minst en halvtime av et relativt kjedelig warm-up band. Det er jo ytterst sjeldent at en konsert starter til oppgitt tid, men siden det stod "NB! Tidlig konserstart!" på billettene var det ikke noe vits i å gamble akkurat denne kvelden.

Selve konserten startet med en rimelig rolig låt, jeg tror det var Silvia, og de spilte seg gjennom nesten hele albumet deres i løpet av konserten. Det utvilsomme høydepunktet kom ca midt i konserten i form av Animal, og det var jævlig fett! Musikk av denne typen er ikke alltid så lett å spille live har jeg inntrykk av, men det deilige anlegget på Blå blæstet ut noe som var kulere enn både albumversjonen og samtlige tyngre remixer jeg har hørt. Hundrevis av dedikerte fans danset seg svette og lo og sang med, kongestemning. Akkurat der og da var det en av årets beste konsertopplevelser for min del, men dessverre så klarte de ikke å holde trykket oppe resten av konserten. Rett etter Animal spilte de Sans Solei, en skikkelig rolig låt som er fin å høre på, men dessverre har en skikkelig bedøvende effekt på publikim. De fikk opp stemningen igjen med mer energiske låter som Plastic Jungle, men plutselig var det hele slutt. Det var forresten ikke helt plutselig, for de avsluttet med å dra ut den siste låta i det uendelige. Jeg tipper det var nesten 10 minutter med støysynth over en monoton housebeat som sikkert er digg for de som har tatt ecstasy, men for resten av oss ble det plutselig veldig fristende å gå og pisse, ta seg en sigg eller gå i baren. Publikum blei utålmodig rett og slett, og da de gikk av scenen og det ble klappet og ropt om mer kom de heller ikke tilbake igjen. Kjiiiiiipt.

Terningen lander på 4 for Miike Snow denne kvelden. Kunne vært en 6'er, men bandet må ha prøvd å erte oss med vilje eller noe ved å avslutte på denne måten med minst 1 eller 2 kule sanger igjen på lur.

Etter konserten var kvelden langt fra over, det var skikkelig fest på Blå denne kvelden med en gjeng skikkelig tungvekter-DJ'er fra The Bronx, New York. Det sier seg selv at det var mye episk musikk denne kvelden, mye feit hip-hop og den mest vellykkete Michael Jackson-tributen hittils. May he rest in peace.

Helt til slutt, jeg begynner å bli jævlig lei av at dansegulvet på Blå er laget av glasskår! Jeg aner ikke hvordan eller når dette begynte, men det er tydeligvis blitt en allmen akseptert sannhet at på Blå, her kan man bare slippe glasset rett ned. Siden sist jeg var på Blå har det jammen blitt mange som kaster glasset i gulvet også. Greit med plastglass på festival liksom, men faen heller, det er jævlig ubehagelig å vasse rundt i klissent glasskår i 3 timer. Jeg lurer på om alle andre enn meg synes det er digg eller noe. I tillegg blir det innmari skittent med all drikken som ellers ikke ville havnet på gulvet, noe som gjør at skoa er fulle av sølete dritt og riper når du våkner dagen etter en tur på Blå. Så til alle de som ikke klarer å finne et sted å sette fra seg glasset sitt: faen ta dere!

Dagens musikktips kan du bare glemme å spille med lusne laptophøyttalere, denne låta trenger volumet på 11 og bassen på "+" for å ytes full rettferdighet.
Little Boots - Stuck on Repeat (Fake Blood Remix)
YouTube. Hypem.com. (låta er ikke på Spotify)

Årets Julegave

Woohoo, da er årets julegave endelig å få kjøpt! Vet ikke helt om jeg skal kjøpe den til meg selv med en gang eller ønske meg den fra mor, men jeg skal hvertfall ha Slottsfjellfestivalens julepakke. Det vil si festivalpass med inngang til alle festivalens 3 dager og en T-skjorte på kjøpet. Pakka koster ikke mer en 1000 spenn, noe som er ganske mye billigere enn f.eks Hove (1910 kr?) og Øya (1850 kr?) sine festivalpass. Jeg pleier hvertfall å føle at jeg har mye bedre råd til øl og morro under selve festivalen når jeg ikke har festivalpasskjøp friskt i minne og kontohistorikk, så dette vil jeg si er et lurt tips!

Men det er andre ting å glede seg til før festivalsommeren, konsert med Miike Snow etterfulgt av JUICY 5-års jubileum på BLÅ på lørdag for eksempel! Miike Snow er dessverre utsolgt, men det er fortsatt masse billetter til klubbkonseptet etterpå. Koster 150 kroner og er garantert verdt pengene, dette blir en syk kveld tror jeg!

Dagens musikktips må jeg takke Haakon for. Han tipset meg her om dagen om The Big Pink, et Britisk electroshoegazerock band (lol jeg hater å sjangerdefinere musikk, det blir som oftest bare teit). Jævlig digg musikk som slår f.eks 120 Days og Fuck Buttons ned i støvlene for å sammenlikne med noen. De har forresten pupper på platecoveret, noe som alltid er et pluss. Du har kanskje hørt hit'en Dominos før, men jeg vil at du skal sjekke ut:

The Big Pink - Velvet YouTube. Spotify.

På vegne av venner

Gikk og kjøpte meg denne "boka" til Kristopher Schau i pausen på skolen i dag. Hadde sikkert kjøpt og lest den samme dag den kom ut hvis jeg hadde penger, men fikk altså ikke lest den før i dag. Tok ikke lang tid heller, kanskje 1 time. Litt stivt med 160 kr for ei lefse på 90 sider kanskje? Jeje penger har vi nok av, hvertfall i et par uker til...

Jeg har alltid hatt sansen for Kristopher Schau, det er mange ting jeg liker med han. For det første er jeg generelt fan av jackass-humoren som Kristopher har underholdt oss med i norsk radio og TV opp gjennom åra, for det andre digger jeg mye av musikken hans, f.eks Gartnerlosjen, Hurra Torpedo og til dels The Cumshots også. Det tredje er at det virker som han nekter å bli "voksen", han har liksom så barnslig og kul innstilling til livet. Nesten alt han tar i blir til gull i mine øyne, og denne lille boka er ikke noe unntak.

Som mange sikkert vet handler boka om begravelser arrangert av kommunen, signert i dødsannonsene med "på vegne av venner". Det er jo egentlig et innmari interessant tema, tenk på alle de ensomme menneskene som dør uten at noen vet om det eller bryr seg. Ekstra interessant er det å lese når Kristopher Schau er den som tar for seg dette. Man blir litt mer kjent med han som person og skjønner at han ikke bare er en sex, drugs & rock'n'roll morromann, men en følsom mann som går og tenker på mye rart.

Anbefaler alle å lese boka, den tar ikke akkurat lang tid og får deg til å tenke litt. Bare å si fra om noen vil låne den forresten...

Dagens musikktips må bli en melankolsk en. Jeg har forresten en svakhet for musikk av kvinnelige singer/songwriters.

Cat Power - The Greatest YouTube. Spotify.

Paranormal Activity

Nettop vært og sett førpremieren av Paranormal Activity på kino, og kan si med en gang at jeg ble skuffet. Hadde store forhåpninger, det sies jo overalt at denne filmen er så innmari skummel, og i traileren ser man jo publikum skvetter som faen osv. Men så skummel var den altså ikke syntes jeg. De filmet faktisk oss i publikum i kveld også, men tviler på at de får laget en like bra trailer av dette, hvertfall ikke av meg.

Det er en lavbudsjettsfilm og hele filmen er filmet med håndholdt kamera som hovedpersonene i filmen liksom bruker for å undersøke om de blir hjemsøkt. Akkurat som i The Blair Witch Project gjør dette at filmen virker veldig realistisk og skuespillerne som improviserer all dialogen er flinke og troverdige. Jeg merket at da det var natt i filmen var hele kinosalen musestille og totalt oppslukt i hva som skjedde på skjermen. Etterhvert som det blir mer og mer opplagt at det spøker som faen i dette huset blir det også mer skummelt for hver natt, men dessverre var filmen slutt før det ble skummelt nok for meg til at mine forventninger ble innfridd.

Alt i alt en bra debut-film fra regissøren Oren Peli, den har jo faktisk tjent helt sinnsykt mye penger (9 millioner dollar den første uka) og kostet veldig lite å lage (15 tusen dollar), i følge imdb.com er det faktisk den mest lønnsomme filmen ever som ble vist på færre enn 200 kinoer under åpningshelgen. Men grunnen til at denne filmen er blitt en så stor suksess er på grunn av all hypen.

Score: 6/10

Filmen hadde forresten i utgangspunktet en annerledes slutt enn den som endte opp i sluttversjonen. Steven Spielberg har visst vært innom med noen tips og triks, men etter hva jeg har lest på nettet virker den orginale slutten mye bedre. Spørs om ikke jeg blir nødt til å lete frem den før jeg legger meg i kveld.

Dagens musikktips: Le Tigre - The The Ending YouTube. Spotify.

Og sist, men ikke minst, siden en god gammeldags spøkelseshistorie er mye skumlere enn denne filmen: har DU opplevd noe psycho som du ikke kunne finne en naturlig forklaring på?

En kveld med a-ha

På lørdag fikk jeg en telefon fra jobben om at jeg hadde vunnet en såkalt a-ha VIP-pakke. Det vil si billett til konserten i Oslo Spektrum og gratis inngang på afterpartyet med Morten og co. Følte meg egentlig jævlig fyllesjuk og trøtt etter fredagens lønningspils, men valget mellom gratis konsert eller jobb var ikke så veldig vanskelig. Så da dro en gjeng av mine kollegaer, ei dame fra Bama som hadde ordnet hele pakka og meg på konsert.

I forrige innlegg ga jeg drammensbandet Donkeyboy tyn for den dårlige konserten de spilte på Øya i sommer, og ved en pussig tilfeldighet var det faktisk de som skulle varme opp for a-ha! Ikke verst egentlig, et band som ingen hadde hørt om i fjor spiller i år for et fullsatt Oslo Spektrum. Men dessverre ble jeg ikke videre imponert i dag heller. Lydbildet og bandets kjemi var mye bedre enn på Øya, men det skulle bare mangle når de spiller i Spektrum. Jeg syntes fortsatt de spiller kjedelig og sjelløs musikk. Når vokalisten i tillegg slenger ut fraser som "er det mange her i dag som har kjøpt plata vår eller?!" blir jeg litt kvalm egentlig.

Så over til hovedattraksjonen. Jeg visste egentlig ikke hva jeg skulle forvente, har aldri sett a-ha live før og er ikke noe spesielt fan. Men da jeg satt og prøvde å tippe hvilke låter de kom til å spille gikk det opp for meg at de har flere hits enn du kan telle på to hender. a-ha har holdt på lenge og har kommet med noen gullkorn her og der. De åpnet med The Sun Always Shines On TV og allerede da skjønte jeg at det kom til å bli en kul opplevelse. Jævlig bra trykk fra scenen, Morten sang bra og musikken er jo megafengende. Etter Muse-konserten for et par uker siden og nå med a-ha har jeg også merket at standarden for lys- og scene-show har tatt et steg opp. Helt fantastisk heftige effekter, synes jeg hvertfall da.

De spilte mest gamle sanger, men såklart også noen fra den nyeste plata. De nye var ikke spesielt bra, med unntak av en sang som var ganske barsk, hvertfall live. Ganske sikker på at det var The Bandstand. Etter 2 timer med fengende popmusikk var konserten over, men ikke kvelden, vi var nemlig invitert på kjendisfest på Ballroom.

Kult å for en gangs skyld gli rett inn på rød løper forbi køen med håpefulle "vanlige" mennesker. Gratis champagne og kanapéer var også kult, men så begynte nedturen. Det er begrenset hvor lenge det er gøy å telle kjente fjes, spesielt når man ikke er kjent selv og føler seg litt teit. Dessuten spilte DJ'en utelukkende låter av typen "søvndyssende lounge/bakgrunnsmusikk". Vet ikke hvor lenge vi var der, jeg rakk å se Furuholmen og Savoy, men stakk før Morten Harket ankom festen tror jeg. Morsom kveld var det hvertfall!

Dagens musikk-tips blir ikke a-ha, men to låter fra svenske Miike Snow, som er det neste bandet jeg skal på konsert med, de spiller på Blå 21. november og det gleder jeg meg noe jævlig til! Det må bli to låter fordi det er så mange bra å velge mellom at jeg ikke klarer å bestemme meg for bare én. Sjekk ut:

A Horse Is Not A Home YouTube. Spotify.
Plastic Jungle YouTube. Spotify.

Slottsfjell 2010

Slottsfjellfestivalen har hvert år vært relativt tidlig ute med sitt første artistslipp og i år er ikke noe unntak. I dag tidlig ble de seks første artistene til en av norges beste musikkfestivaler sluppet.

Sivert Høyem
Jeg har faktisk ikke fått hørt så mye på soloplata til Sivert Høyem ennå, men det hadde jo vært rart om dette ikke skulle være like bra som det vi har fått servert fra Madrugada opp gjennom åra, så dette må jeg garantert sjekke ut snart.

Zeromancer
For de som har hørt om Seigmen bør ikke Zeromancer være et ukjent navn. Personlig er jeg ikke så veldig fan av sjangeren (industriell goth-rock?), men jeg har sett disse gutta live før, og det var en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. Den gang var det riktignok i form av Seigmen, men jeg har på følelsen at Zeromancer kanskje passer enda bedre live.

Donkeyboy
Dette bandet er jo i vinden om dagen med minst én one-hit-wonder som gjør seg godt på radio hvertfall. På Øya i sommer gjorde de en jævlig kjedelig og dårlig konsert, men vi får håpe at det var fordi de er et relativt ferskt band og at de får øvet masse før Slottsfjellfestivalen neste sommer.

Enslaved
Ikke fan av norsk metal, men det sies at dette er norges beste metalband om dagen, så gled dere de som vil :p

Jaako & Jay (FIN)
Eneste ikke-norske band i dette første slippet. Aldri hørt om de i det hele tatt før og det er jo ganske spennende! Det skal visstnok være et folk-punk band og det kan bli fett hvis de minner noe om de første jeg tenker på da: Flogging Molly.

Mhoo
Disse fikk jeg første gang vite om da jeg sjekket ut neste års by:Larm program. Veit ikke om jeg spår dette jente-country-bandet noen lang fremtid, men de har kazoo da! Det er jo alltid gøy :p

En ting er sikkert, festivalen som holdes hvert år på Slottsfjellet i Tønsberg har for meg etterhvert blitt sommerens store høydepunkt, og dette sier jeg ikke bare av patriotisme som Tønsberg-gutt. Spesielt de siste årene har festivalen fått mye skryt fra både norske og utelandske musikkjournalister, artister og sikkert mange av dine venner. Det er ikke uten grunn at BigBang valgte å spille inn mesteparten av den kommende live-DVD'en sin på Slottsfjell 2009!

Her kan dere se en liten trailer til DVD'en.

Og hva passer vel da bedre som dagens musikktips enn BigBang - Isabel! Husk å skru opp lyden!
YouTube. Spotify.

Blogg

Et sted må man jo starte. Akkurat nå orker jeg nemlig ikke å finne på noe ordentlig å skrive, men regner med det kommer av seg selv iløpet av de nærmeste dagene. Hverdagen min er for tiden preget av lite penger, lite søvn og en voksende følelse av at jeg virkelig burde begynne å forberede meg til eksamensperioden som setter inn for fullt om noen få uker. Har på følelsen av at neste innlegg vil ha noe med en av disse tingene å gjøre, med mindre jeg for eksempel finner en låt, film, konsert eller kanskje noe lol på internett i mellomtiden som jeg har lyst å skrive om.

Jeg tror forresten jeg skal komme med et musikk-tips i hvert eneste innlegg fremover. Ja, det bestemmer jeg meg for nå.

Det første tipset blir låta Tourist, sistesporet på den rimelig ferske soloplata til Julian Casablancas, vokalist og låtskriver i The Strokes. YouTube. Spotify.